• Fra Maria Manuela Rodriques utstilling «You make me FLY».

    Rune G. Svensen

Husketur

Av: Sissel M. Bergh

Publisert:

Utgave: 2/2010

Del: 

Nordmenn reiser mer enn før. Vi reiser over hele verden. Det finnes pakketurer, opplevelsesreiser, spesialsydd safari, kulinariske reiser og til og med økoturisme. Flytrafikken har eksplodert de siste 40 årene. Hvorfor reiser vi så mye?

Er det for å slippe unna kulda, få en liten smak av andre virkeligheter og drømme om et annet liv? Kanskje for å fortelle om det til de der hjemme etterpå? Det er disse nye reisemønstrene tekstilkunstner Maria Manuela Rodrigues ønsker å problematisere på Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK).
Veggene er blåmalte for å framkalle et luftig himmelrom – som understrekes ved flere påmonterte svarte skyer i fluffy fuskpels. Fra taket henger rødmalte husker og lenger inn en hengekøye. Veggene er fylt av fargerike dingser og duppeditter fra ulike reisemål rundt omkring i verden og kofferter står ventende utover gulvet. Det kan nesten minne om en etnologisk samling eller kanskje et fotografi av Rune Johansen.
Rodrigues prosjekt er i bunnen sosialt. På RAM galleri i 2008 inviterte hun publikum inn til fenomenet Kos. De siste to årene har hun samlet, lånt og fått suvenirer. Det er alt fra samlekort med greske kjendiser fra 70-tallet, til billetter fra en Alexander Rybak-konsert og perlearmbånd laget av Masaijenter: Små unyttige bevis på reiser og hendelser som har funnet sted, trøstepremier og materialiserte minner. Publikum kan sette seg ned på en huske og la seg bevege i langsomme svingninger. Husken lager svake tonale knirkelyder. Det er ellers så stille at man kan høre suset fra byen utenfor. Jeg husker. Je me souviens. Mes souvenirs. En afrikansk utseende dame passerer med stor skinnlue og pelsjakke. Snøen ligger skitten, gruslagt for å forhindre fall og lårhalsbrudd. Å huske er å forsøke å holde fast på det som har vært. Å huske langsomt fram og tilbake foran vindusveggen mot byen. Oldemor og hennes søstre var fine fruer i denne byen. De var blant de første sydenturistene tidlig på 60-tallet. Flere ganger i året reiste de til Syden. Å komme inn i leiligheten deres var å komme inn i en eksotisk verden av bilder og nips: esler, gondoler, flamencodansere og kastanjetter. Identitesskapende dingser fra steder med navn som smaker søtt: Mallorca, Rhodos, Madeira.
Rodrigues er født og oppvokst på Madeira. Den solvarme øya som over lang tid har vært et yndet feriemål for nordboere og fastlandsportugisere. Hun forteller at det å ta imot alle gjester som kommer, etter hvert har blitt en slitsom affære. Hvor mye ser man egentlig som nytelsessyk turist?
Da Rodrigues viste «You make me FLY» på Akershus Kunstnersenter, hadde hun også med flere store tekstilarbeider, med påsydde blonder og tekster om det å løftes opp, falle, komme hjem. På TSSK er rommet rensket for å gi plass til publikums egne fortellinger som disse masseproduserte tingene trigger. Jeg savner at Rodrigues tar grep, gjennom sitt eget tekstile språk: Problemene knyttet til turistifiseringen av verden forsvinner ut av syne. De svarte skyene på vegghimmelen ser ikke særlig truende ut.
Men det er fint å huske. Det er nesten som å fly.