• – Musikken skal bli supplert med kunstneriske inntrykk, sier Ronny Pi ved Slottsfjellfestivalen, her med sin egen videoinstallasjon.

    Xenia Villaranca

Kunst på festival – autonomi eller dekor?

Av: Cecilie Tyri Holt

Publisert:

Utgave: 4/2010

Del: 

Det kan være vanskelig å definere hvilken rolle kunst skal spille på sommerens musikkfestivaler. Utfordringen er å forene kunst og musikk, på musikkens prinsipper.

Kunstnerisk ansvarlig ved Slottsfjellfestivalen i Tønsberg, Ronny Pi, står bak konseptet «Festivalvizual» som blant annet har presentert stuntpoetteater og installasjoner, samt video og kunstfotografi projisert rett på de rustne fabrikkveggene på Kaldnes. I år forteller han at kunsten nedprioriteres på Slottsfjellfestivalen.

– I løpet av de siste tre årene har vi hatt et kunstfokus som i hovedsak har dreid seg rundt video- og fotokunstnere. Dette har fungert bra, men i år prøver vi en annen innfallsvinkel hvor det vil bli fokusert mer på tematikken i den grafiske profilen til festivalen.


Visualisering av musikk

Når videoverk og fotografi blir presentert under en konsert, vil arbeidene nødvendigvis fungere som illustrasjon eller visualisering av musikken, og ikke som selvstendige kunstverk. Pi påpeker at bidragene til konseptet «Festivalvizual» ikke nødvendigvis vil bli definert som «kunst», men heller som installasjonspregede innslag via video og interiør, som en utvidet dekortanke.

– Musikken skal bli supplert av kunstneriske inntrykk. Det er da magien skjer. For eksempel får en stillestående kunstvideo vist på en storskjerm et totalt nytt uttrykk og ny rytmikk når den er supplert av pumpende beats og dansende mennesker, sier Pi.

Arbeidene som presenteres på Slottsfjellfestivalen er enten laget av dekormessige hensyn eller utført i forhold til omgivelsene og som en visualisering av musikken.

– Jeg tror ikke på et festivalkonsept der kunstarenaen er skilt fra selve musikkdelen. Personlig mener jeg at det ligger et stort potensial i samarbeidet mellom kunst- og musikkscenen. Da tenker jeg på konsepter der musikere eller band jobber tett med visuelle kunstnere for å skape unike opplevelser som kun vil fungere i festivalsammenheng. En slik åpenhet for nye konstellasjoner har livets rett, og en god festivalledelse skal evne å se at dette kan gi originalitet og særpreg.


Solid satsning

På Hovefestivalen i Arendal spiller kunst en stor rolle. Da festivalen startet i 2007 opprettet festivalledelsen en egen seksjonslederstilling for kunst og kultur. Den besitter Kari Skippervold. Hun forteller at de i år, som tidligere, satser solid på kunst. Arbeidene til den norske skulptøren Fredrik Raddum presenteres både i bybildet og i skogen. I tillegg presenterer Hovefestivalen tre andre visningsrom hvor Nasjonalmuseet presenterer Victor Linds utstilling «Contemporary Memory», Bomuldsfabriken Kunsthall presenterer Guttorm Guttormsgaard, mens Galleri Godteri (GaGo) presenterer Monica Winther, Tony Stovik, Lona M Hansen, Kim Henning Andreassen, Mohamed Al i Fadlabi, Kjersti Vetterstad og Kristoffer Horn Iversen. Skippervold påpeker at kunstverkene som presenteres på Hovefestivalen fungerer som selv-stendige kunstverk, ikke som dekor eller illustrasjon til musikken som presenteres på festivalen.

– Ved å presentere kunst i en setting som Hove får man direkte kontakt med ikke-brukerne av galleriet. 15 000 unge mennesker rusler rundt i «jeg vil oppleve»-modus, de er sugne på nye inntrykk og opplever det å skulle tre inn i kunstverden som trygt da Hove for dem er på «hjemmebane». Jeg ser ikke forskjellen mellom det å skulle presentere kunst på festival, sammenliknet med andre offentlige rom. Vi ser på området vårt som et hvilket som helst annet offentlig rom. Det er ikke noe tvil om at vi må servere kvalitetsmat, og det er heller ikke noe tvil om at kunsten har en plass i dette rommet. Skippervold mener den største utfordringen i det å forene kunst og musikk på musikkens arena ligger i dialogen mellom kunstbransjen og musikkbransjen.

– Disse to miljøene som hvis vi ser stort på det, egentlig vil det samme, har i Norge en lang vei å gå i forhold til å bygge en felles begrepsplattform. I diskusjonen om besøkstall, er jo slike samarbeider på tvers av feltene, gull verdt.


Ulikt fokus

Pi opplever at det er en avtagende interesse for kunst på festivaler i Norge.

– Den harde konkurransen fra et par år tilbake, føler jeg var sunn. Jeg opplevde det slik at flere festivaler måtte tenke utenfor boksen for å skape egenart i egen festivalprofil. I dag er kanskje festivalnæringskjeden mer satt, noe som har resultert i at pionervirksomheten har avtatt.

Skippervold derimot, opplever en økende interesse for kunst på festival.

– Det faktum at jeg i dette øyeblikket svarer på spørsmål angående kunst på festival fra Billedkunst gir meg et vink om at vi er på riktig vei i forhold til videre samarbeid mellom feltene.