• Toril Johannessen: Crisis in Nature and Science. Verket er en statistikk over bruken av ordet «crisis» i tidsskriftene Nature og Science i perioden 1869-2009

PolArt tar med kunstnerne på ekspedisjon

Av: Thale Fastvold

Publisert:

Utgave: 4/2010

Del: 

– Min erfaring er at kunstnere og forskere har mye til felles, sier Toril Johannessen, en av de fire kunstnerne som var med på fjorårets ekspedisjon til Arktis.

PolArt er et eksempel på samarbeid mellom vitenskap og kunst i Norge. Utvalgte utvalgte kunstnere blir med forskere på en ekspedisjon til Arktis. Toril Johannessen jobber ofte med vitenskap i sine kunstprosjekter, og forteller her hva hun fikk ut av ekspedisjonen.

– På turen til Arktis lærte jeg helt konkret om biologi og fikk observere en vitenskapelig arbeidspross på nært hold. Jeg så hvordan det som en gang kommer til å resultere i ny kunnskap – vitenskap, har vært gjennom en lang rekke steg på veien som er håndfaste og ofte framstår som langt mer hverdagslige og menneskelige enn det mange sikkert forbinder med moderne vitenskap.

– Samtalene med forskerne var inspirerende, vi hadde blant annet interessante diskusjoner rundt klimasituasjonen. Hvorfor er det så stor forskjell mellom konsensusen i vitenskapsmiljøene og hva resten av befolkningen mener? Det virker som om det er en stor kommunikasjonsglipp som leder til polariserte syn på situasjonen, med den apokalyptiske visjonen på den ene siden og ignoranse på den andre. Man bruker ofte ordet «krise» når disse temaene diskuteres, og i mitt kunstprosjekt fra PolArt-samarbeidet ville jeg sette fokus på hvordan språket kan ses som symptom på det kollektive underbevisste.

– Min erfaring er at kunstnere og forskere har mye til felles, og ofte liknende arbeidsmetoder. Begge faggruppene er aktive kunnskaps-produsenter. Hvordan vi ser på arbeidet og arbeidssituasjonen er også sammenlignbar. Bør vi strebe mot å være helt frie, eller skal vi forholde oss til institusjoner og politikk? Hvilken samfunnsrolle ønsker man å ta som kunstner eller som forsker? Dette er relevante spørsmål for begge faggrupper.

– Jeg er interessert i vitenskap og vitenskapshistorie fordi det har så stor innflytelse på, og hele tiden forandrer menneskenes verdensbilde. Hvor stort er universet? Hva betyr uendelig? Det menneskelige sanseapparatet er begrenset, men naturvitenskap og ny teknologi flytter grensene for hva vi kan observere rett som det er. Hvordan vi forstår verden rent fysisk gjennom sansene våre og ved intellektuell eller spirituell aktivitet, og hvordan disse ideene om verden blir til, er tema jeg er opptatt av. Både fordi jeg mener at et kritisk og nysgjerrig blikk på verden er en viktig egenskap i et sunt samfunn, men også rett og slett fordi jeg syns det er morsomt. I kunsten min prøver jeg å relatere slike «store spørsmål» til en menneskelig skala og til samfunnet vi lever i, avslutter Johannessen