• Per Dybvig driver vekselbruk mellom bokillustrasjon og tegning som frikunst. Per Dybvig: Untitled, 2008 (detalj).

    Bitmap/Markus Johansson

Gode forhold for smale bildebøker i Norge

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 4/2010

Del: 

Norske offentlige støtteordninger skaper gode arbeidsforhold for utvikling og kunstnerisk eksperimentering, mener den svenske forskeren Ulla Rhedin. Men til tross for høy kvalitet har sjangeren bildebok lav status i Norge. Formidling og forskning skal bøte på det.

– Jeg ser en klar sammenheng mellom utviklingen av den norske ekspressive stilen og offentlige støtteordninger, sier doktor i litteraturvitenskap og forsker Ulla Rhedin.

– En slik ordning har vi aldri har hatt i Sverige og mange andre land, og vi finner heller ikke den samme type bøker her. Kulturstøtten gir økonomisk sikkerhet til kunstnere og er en garanti for forlagene, og har hatt veldig mye å si for utgivelser av den mer avantgarde sjangeren.


Kulturrådets støtte

Avsetningen på statsbudsjettet til nye norske bildebøker er i 2010 på 1,461 millioner kroner. Et bildebokprosjekt kan få tilskudd ved at forlaget eller utgiveren søker. Søknadsmaterialet legges til grunn for bildebokutvalgets vurdering, men det er et premiss at utgiveren har en realistisk mulighet til å få utgitt boka og at prosjektet er under arbeid.

– Bildebokstøtten har vært en stor satsning i over 40 år og den skal virke stimulerende for produsentene. Formålet med støtteordningen er å sikre at norske forlag kan gi ut bildebøker for barn og unge, og å bedre den kunstneriske og litterære kvaliteten på bildebøkene, sier Line Fallan Sørensen i Kulturrådet.

Litteratur- og kunstanmelder Anne Schäffer leder Kulturrådets under-utvalg for bildebøker for barn og unge, og er enig i at den norske offentlige støtten er god.

– Vårt mandat er å sikre at det utgis nye norske skjønnlitterære bildebøker med høy kunstnerisk og litterær kvalitet. For å endre kategoriene eller etablere nye, må vi tenke nytt. For eksempel finnes det ennå ikke en kategori eller en støtteordning for voksne bildebøker. For å få det til må vi få inn flere gode søknader fra forlagene.


Bildbøker for voksne

Ellen Seip er seniorredaktør i Cappelen Damm. Hun og forlaget har lang tradisjon for å utgi bildebøker for barn i alle aldre.

– Vi gir ut alle typer bildebøker og satser mye på dette området. De offentlige støtteordningene har vært stimulerende for kvalitet i alle ledd, variasjon og bredde. Men vi trenger mer variasjon. Det er viktig at flere tar vare på den høye kvaliteten i norske bildebøker.

Seip er kritisk til den vanlige barn-voksen-kategoriseringen.

– Kategoriene endrer seg, men fremdeles følger den pedagogiske vinklingen ofte kategorisering barn og voksne og dermed blir det også slik i anmeldelsene. Det er veldig begrensende. En ny interessant sjanger er den grafiske romanen, som retter seg til voksne.

Schäffer etterlyser kunstkritikernes anmeldelser av kunsten i bildebøker. Og at bildebøker og annen litteratur for barn og unge anmeldes på linje med annen litteratur.

– Å anmelde en ny bildebok må bli like naturlig og interessant som å anmelde andre bøker eller annen kunst. Hvis det skal bli noen endring i positiv retning for bildeboka, er det viktig at sjangerens akademiske verdi høynes, understreker hun.


Formidling og forskning gir status

Norsk barnebokinstitutt tar bildebok-kulturen på alvor og satser fokusert på akademisk forskning.

– Barnelitteraturen har alltid vært visuell, men blir ikke respektert for sin kunstneriske verdi. Dette må vi gjøre noe med, sier direktøren for Norsk barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter.

– I Norge har vi hatt for lite fokus på akademisk forskning på barnelitteraturen. Den første doktor-graden på barnelitteraturen i Sverige kom på 1960-tallet, mens den første norske kom i 2008. Det gir et bilde på sjangerens status og hvilket etterslep vi sliter med. Vi har for lite adekvat kunnskap og kompetanse om de estetiske forutsetningene i dagens visuelle uttrykk, samtidig som den visuelle kulturen og teknologien er en vesentlig del av samtidskunsten. Derfor må det forskes mer og bredere, sier Ørjasæter.

Gjennom Kunstløftet har Norsk barnebokinstitutt fått midler til et treårig prosjekt der spørsmålet om hvordan barnelitteratur tillegges kunstnerisk verdi skal undersøkes. Det inkluderer det visuelle aspektet.

– Resultatene fra denne forskningen, som er et tverrfaglig samarbeid, skal formidles gjennom artikler i et nytt tidsskrift for forskning på barnelitteratur, forteller Ørjasæter og etterlyser en bredere satsning for å høyne kompetansen på det litterære og visuelle uttrykket for barn i undervisningssystemet.