• Paul Graham: Mother and Baby Highgate DHSS North London, 1984. Fra serien «Beyond Caring». Gjengitt med tillatelse fra kunstneren og Anthony Reynolds, London.

Nasjonalt fesjå

Av: Synnøve Vik

Publisert:

Utgave: 4/2010

Del: 

Finnes «det britiske» i 2010? Hva består det i så fall i?

Dette er spørsmål vi inviteres til å reflektere over i sommerens utstilling på Vestfossen. Enten man tror at tidsånden er en reell størrelse eller ei, levner ikke «Grand National» tvil om at Morten Viskums timing av denne utstillingen har vært god. Den kunne ikke åpnet på et mer beleilig tidspunkt, idet England får en regjering som signaliserer kraftig at de ønsker å distansere seg fra EU, og innvandringsmotstanderne i British National Party får økt oppslutning.

Utstillingens kurator, britiske Charles Danby har valgt å vise et spekter av kunstnere som alle befinner seg mer eller mindre i utkanten av den etablerte kunstscenen særlig manifestert i Young British Artists på 1990-tallet (blant annet Mark Wallinger, Keith Coventry og Glenn Brown). Men innimellom finner vi også verk av skulptøren Lynn Chadwick (1914-2003), filmskaperen Derek Jarman (1942-1994) og maleren Gwen John (1876-1939), som kontekst og kontraster til debatten omkring begrepet «samtid». Verkene deres oppleves like aktuelle i dag.

Utstillingstittelen er hentet fra det tradisjonsbundne hesteveddeløpet i England som er noe av en begivenhet, og hvor alle landets klasser er til stede: Dronningen i den innerste sirkelen og arbeiderklassen ytterst. På en lignende måte sprer utstillingens relativt tydelige tema seg - britenes utvikling av identitet, nasjonalitetsfølelse, politiske og sosiale forhold de siste 30 år - som ringer utover i lokalene. Hele tjueseks kunstnere er representert over fire etasjer. En like omfattende utstilling av britisk samtidskunst har ikke blitt vist i Norge de siste ti år.

Hvorvidt alle verk er like sterke eller ei (det er de ikke) er underordnet det interessante ved prosjektet. Men flere verk skiller seg ut, særlig de som presenterer et alternativt blikk på virkeligheten. Enten ved å gi ordet til dem som vanligvis ikke blir hørt, som Marcus Coates Vision Quest, eller ved å synliggjøre individer, steder eller strukturer som vanligvis ikke estetiseres, som Johns anonyme Young Woman in a Mulberry Coloured Dress, Paul Grahams serie av offentlige venterom, Beyond Caring, og Coventrys formale representasjon av sosial boligbygging. Utstillingen etterlater likevel et inntrykk av et England av idag som både er splittet og entydig. Litt som Dryden Goodwins miniatyrportretter av to tusen og tre briter som demonstrerer mot invasjonen av Irak.