• Billedkunstner Lars Strandh blir stadig kontaktet av folk som formidler såkalte NUF-selskap som kan gi økonomiske fordeler for norske virksomheter.

Advarer mot NUF-fordeler

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 5/2010

Del: 

Billedkunstnere lokkes med nye driftsformer som skal gi lav skatt, sykepenger og null i etableringska- pital. Selskapsformen NUF er blitt populær i Norge, men anbefales ikke for majoriteten.

Billedkunstner Lars Strandh er en av dem som stadig får e-poster og blir oppringt av folk som formidler såkalte NUF-selskap. NUF står for «norskregistrert utenlandsk foretak» og kan, gjennom EØS-avtalens etableringsfrihet, gi økonomiske fordeler for norske virksomheter.

– De som ringte meg, mente NUF var midt i blinken for oss billedkunstnere som driver enkelt- mannsforetak. De fristet blant annet med 28 prosent skatt, 100 prosent sykepenger og pensjons-rettigheter. Men da jeg skeptisk spurte hvordan det forholdt seg til moms og forenklet regnskapsplikt, ble de usikre og ønsket ikke å fortsette samtalen, forteller Strandh til Billedkunst.

NFU ved god omsetning

Jurist Claes Zangenberg i firmaet Panlegis (Malta) Limited, har skrevet bok om NUF og er ekspert på selskapsformen. Han viser til en stor økning i norske NUF-selskaper de siste ti årene, som i dag er på 35 000, men han er likevel forbeholden med å anbefale NUF overfor en hel bransje.

– NUF skiller seg fra norske aksjeselskap ved at de ikke har revisjonsplikt hvis omsetningen er under fem millioner, og de kan etableres uten aksjekapital. Dessuten står eierne ikke personlig ansvarlig, som ved et enkeltmanns-foretak. Samtidig innebærer NUF også en registrering i utlandet og selskapet må følge de plikter til innleveringer der. I Norge vil selskapet stort sett ha samme plikter til regnskapsføring og regnskapsinnlevering som norske AS.

– Man kan ansette seg selv i et NUF og dermed oppnå sosiale rettigheter som sykepenger og rett til dagpenger. Men om dette lønner seg i forhold til å drive et enkeltmanns- foretak, vil variere. Heltidskunstnere som tjener mer enn 300 000 kroner på egen virksomhet bør vurdere en overgang til et NUF eller AS. Det er uansett viktig å konsultere en revisor, regnskapsfører eller advokat som kan vurdere ansvar og risiko, understreker Zangenberg.

Anbefaler enkelmannsforetak

NBKs jurist Hilde Sjeggestad, advarer mot å la seg friste av NUF-fordeler. Hun påpeker billedkunstnernes avgiftsmessige særbehandling ved at de er fritatt for merverdiavgift ved produksjon av kunstverk, som er et av flere avgjørende momenter for valg av selskapsform.

– Det er opphavsmannen selv som er fritatt for merverdiavgift ved salg av sine verk. Derfor er neppe noen annen selskapsform enn enkeltmannsforetak aktuell for majoriteten av denne kunstnergruppen.

– At et mindretall, med stor omsetning og høy omløpshastighet allikevel kan være tjent med å vurdere annen selskapsform ut fra en totalvurdering, skal dog ikke utelukkes. Dette kan kanskje gjelde et mindretall av NBKs medlemmer, sier Skjeggestad.

Opphavsrett følger selskapsform

Skjeggestad poengterer at billedkunstnerne som produsenter av kunstverk har forenklet regnskapsplikt. Det betyr en egen skattemessig behandling ved at inntekter og utgifter skal periodiseres etter kontantprinsippet, og ved at formue i form av varelager alltid skal stå i «null». I tillegg har de ikke plikt til å beregne merverdiavgift ved eget salg av verk.

– Disse forholdene forutsetter at det er opphavsmannen selv som er den næringsdrivende. Hvis organisasjons- formen for eksempel er et AS eller et NUF, innebærer dette i realiteten å overdra rettighetene fra den fysiske opphavsmannen (kunstneren) til aksjeselskapet eller NUF-et, og da mister man de særreglene som gjelder for opphavsmann og enkeltmanns- foretak, sier Skjeggestad.