• Cecilia Gelin. Foto: Anne Marthe Dyvi

Ny dekan i Bergen

Av: Anne Marthe Dyvi

Publisert:

Utgave: 5/2010

Del: 

– Kunstneren skal selv kunne formidle arbeidene sine både under studietiden og etterpå, sier Cecilia Gelin, den nye dekanen på Avdeling Kunstakademiet i Bergen.

– Hva mener du en god kunstinstitusjon bør tilby sine studenter?
– Min første tanke er kjærlighet og motstand! For at hvert individ finner sin egen vei og får utvikle seg. Et akademi er et sted for fordypning, der et kunstfaglig innhold skal utvikles, sier Cecilie Gelin.

Forskningsdrevet institusjon

– Helt konkret skal det være høy kompetanse teoretisk og praktisk i utdannelsen, med faglig utvikling også for de ansatte. Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) er i noen grad en forskningsdrevet institusjon i dag, og det ser ut til at det vil dreie ytterligere i den retning. Undervisningen som vi kjenner den i dag vil sannsynligvis bli mer forskningsbasert. Det innbyr til samarbeid på tvers av faglig nivåer og faglig tilhørighet, og at man kan lære av hverandre underveis. På denne måten vil faglig utvikling farge nedover i strukturene. Tankene for dette finnes allerede ved KHiB. Nå gjelder det å praktisere det.

– Hva slags arbeidserfaring har du fra kunstutdanninger?
– Ved Konsthögskolan Valand i Gøteborg var jeg koordinator for et pilotkurs i 1998 som het Konst och forskning. Kurset har vært utgangspunktet for forskerprogrammet ved Göteborgs Universitet, et liknende system som stipendiatprogrammet i Norge. I tillegg har jeg vært med på å bygge opp kurs i kunsthistorie og kunstteori på Valand, i samarbeid med Högskolan för Fotografi i Gøteborg. Der har jeg også undervist i pedagogiske kurs, der studentene lærte hvordan man skal presentere sine arbeider. Dette handler i stor grad om kunstnerrollen, noe som opptar meg. Kunstneren er en aktør i samfunnet, og skal selv kunne formidle sine arbeider og prosesser både under studietiden, men ikke minst etterpå i møte med et publikum eller media.

Godt klima

– Er dette erfaring som vil komme studentene ved Kunstakademiet til gode?
– Jeg vil at Kunstakademiet skal ha et klima der studentene tør å snakke om arbeidene sine, og blir rustet til å jobbe som kunstnere eller på annen måte i forhold til kunstfeltet. Jeg håper min mangeårige erfaring i kunstfeltet vil være med på å styrke dette på avdelingen, og at vi får et åpent og meningsutvekslende miljø.

– Du har ledererfaring blant annet som sjefsredaktør i kunsttidsskriftet Paletten, og som direktør for NIFCA. Hvordan er du som leder?
– Utgangspunktet mitt er at jeg er leder for menneskene som utgjør avdelingen, og har et genuint ønske om å fremme deres utvikling. Vi skal være et team med kort vei mellom hverandre. Det fremmer ansvarsfølelse og danner klima for dialog. Jeg tror på å ta konflikter på et tidlig stadium, og å være tydelig.

Sunt kunstmiljø

– Hva er ditt forhold til kunstnerdrevne initiativer og institusjoner?
– De kunstnerdrevne initiativene intensiverer og aktiviserer et sted. Høy kunstnerisk aktivitet også utenfor utdannelsesinstitusjonens vegger gir bedre faglig nivå. Det kan også virke motiverende på studentene som ser at det er mange muligheter etter studiene. Mitt inntrykk er at det er mye som oppstår i Bergen for tiden, og at flere og flere kunstnere etablerer seg her når de er ferdige med å studere. Høy aktivitet i kunstmiljøet er et tegn på at miljøet er ved god helse: Et sunt miljø for kunst og liv.