• Fra Frode Markhus´utstilling på galleri Knekt.

Harpespill på nervetråder

Av: Bjørn Hatterud

Publisert:

Utgave: 5/2010

Del: 

Markhus og Skylstad viser begge sterke verk rundt evigeksisterende problemstillinger for kunsten. Virkelighet og materie er utfordrende nok temaer, selv for oss som ikke lever av å utforske dem.

Skylstads mitraljøse av motiver, materialer, ordspill, og populærkulturelle henvisninger henter navnet fra utstillingstittelen. «Windpipe» betyr både blåseinstrument og pusterør, og selve verket er en kniv i et blåseinstrument. Ultimate Stagnation er en kråke som nytteløst forsøker å lette, filmet på Gardarfjellet på Island. Verket er et velfortjent spark til den tilsynelatende uangripelige Gardar Eide Einarson. Have You Ever Seen a Devil Fuck a Kamel? kombinerer tittelen spraymalt, og tallene 555 limt, på veggen. 555 er en distriktskode til telefonnumre som kun brukes i amerikansk film. Samtidig gir 555 assosiasjoner til 666, og djevelen er i dette tilfellet en sigarettsneip av merket Diablo, og kamelen en sneip av merket Camel. God Is a Pussy er en ansamling av Diablosneiper .”God Is Puzzled” er sjablonggraffiti på plater. Der ”God Is a Pussy” er et morsomt ordspill, så viser ”God Is Puzzled” til utstillingens hovedtema, hva er virkelighet, hvem styrer den? I I Have No Mouth and I must Scream gjengir Skylstad en tegning som i sin tid inspirerte scifi-boken med samme navn, en bok som senere ga plottet til filmen The Matrix. Tematikken går igjen i reproduksjonen The Perfect Family, der en mor leser for sine barn, alle med munnene fotomanipulert bort. Life Is No Nintendo Game er en manipulert forside av bladet LIFE, der et bilde av et foster er pålimt en Nintendo-logo og påskrevet tekst. Allerede fosteret er en fange i the Matrix.

Frode Markhus har laget en installasjon av ekspresjonistiske malerier som mest av alt uttrykker kunstnerens forsøk på å uttrykke seg. Bildene er hengt opp på kryss og tvers, malt på baksiden av postere fra tidligere verk. De er som det absolutte sammenbruddet innen et kunstnerskap. Markhus malerier er blitt gradvis mer ekspressive og faller på en måte fra hverandre. De er malt rotete og ligner mer og mer på bevisst bad paintings fra 1980-tallet. Installasjonene hans har hele tiden hatt referanser til det å male, som rammer og lerreter i stabler. Maleriene er blitt materiale og en dokumentasjon på kunstnerens kamp med materien. Når Markhus nå bygger installasjonen med malerfiller, en pult opp ned og lignende, så refererer det også til atelieret og læresituasjonen. Dette underbygges ved at tittel, utstillingsplakat og plakatens tekst er stjålet fra de to highschoolfilmene Fast Times at Ridgemont High og Class of 1984. Dialogen på utstillingsplakaten ender i setningene «What’s the matter with you? What’s the matter with me? What’s the matter with matter?». Markhus viser her til kampen med materialene, til kunsten å lage kunst.