• – Denne utstillingen burde pakkes ned og ikke henge til spott og spe, sier Øystein Hauge om «PRESS PLAY» i Bergen. Foto: Peter Klasson

Ctrl/Alt/Delete fra kunstkritiker

Av: Kristiane Larssen

Publisert:

Utgave: 6/2010

Del: 

Den aktuelle dataspillutstillingen i Bergen er et faglig underslag, mener kunstkritiker Øystein Hauge. – Utstillingen er etter mitt skjønn så svak at den bør bli tatt ned, sier han.

Med utstillingen «PRESS PLAY - kunsten i dataspill» ønsket Vestlandske Kunstindustrimuseum (VK) å vise at det inngår et stort kunstnerisk utviklingssamarbeid i dataspillene, på lik linje med andre kunstformer. Nå går kunstkritiker Øystein Hauge hardt ut mot hva han mener er museets «innrullering av dataspill i kunstens sfære» og hevder utstillingen, faglig sett, er et underslag:
– Hadde dette vært en utstilling for ganske små barn med en hensikt om å få dem til å bli interesserte i kvalitetssikret visuell kultur, hadde jeg kanskje sett annerledes på det. Men denne utstillingen gjør krav på å være kunstnerisk interessant, og da undervurderer den publikum kraftig, sier Hauge.

Et knefall

I en kommentar i Bergens Tidende kaller Hauge utstillingen for «et knefall for underholdningsindustrien og en svekkelse av VK som arena og premissleverandør for håndverksbasert kunst». Hauge skriver at det selvsagt finnes et mangfold av kvaliteter i dataspill, men at disse ikke har noen mening i kunstverdenen.
– Her prøver museet å utvide kunstbegrepet. Hvem er tjent med det? Det kan sammenlignes med graffitien, som også har blitt innrullert i kunstens sfære. Samtidig tar man da bort elementet av opprør og siviliserer graffitien. Det tror jeg ikke den er tjent med, sier han.
– Kanskje vil kunsten, markedsmessig sett, tjene på å innlemme dataspill, men jeg tror den interaktive leken vil tape i en sånn sivilisasjonsprosess, sier han.

– Hadde fortjent bedre

Hauge mener videre at også kurateringen av utstillingen er «dunkel og svak».
– Når man går inn på museet, blir man møtt av et stillbilde fra et dataspill innrammet i en svulstig rokokkoramme. Jeg forstår at det er humoristisk ment, men da er også betingelsene for utstillingen satt. Når man da fortsetter inn i utstillingen og ikke finner noen kunstneriske kvaliteter, faller utstillingen fullstendig. Hvis kunsten skal gjøre noe for dataspillene, må den evne å sette dataspillene i spill, og det gjør den ikke, sier Hauge.
I sin respons til kritikken, publisert i BT, skriver Erlend Høyersten, direktør for Kunstmuseene i Bergen, og Kari Skarprud Pettersen, kurator for utstillingen, at Hauge misforstår: «Utstillingen handler ikke om å overbevise publikum om at dataspill er kunstobjekter i tradisjonell betydning», skriver de, og utdyper: Utstillingen viser dataspillgrafikk og utviklingen av dataspill, noe som bare er én side av det museet anser som et viktig designprodukt og kulturuttrykk i vår tid. Kari Skarprud Pettersen hevder Hauge åpenbart har gjort seg opp en mening på forhånd, om at dataspill ikke hører hjemme i kunstmuseer.
– Norges første utstilling av dataspillgrafikk hadde fortjent bedre. I stedet må vi ta til takke med Hauges generelle negative syn på dataspill som kunst i spedt drittkasting om utstillingen og museets motiver. Det er nesten sånn at man kan mistenke Hauge for å ha sprunget gjennom utstillingen. Han har i alle fall ikke fått med seg svært sentrale elementer, sier Skarprud Pettersen.

En ny målgruppe

Skarprud Pettersen sier de har laget en utstillingsdesign hvor de tar i bruk spillreferanser:
– Og er du ikke vant til å spille dataspill, skjønner du heller ikke kodene. Vi jobber med å få dette tydeligere frem nå, sier hun.
Hauge mener på sin side at museet ikke oppfyller målsettingen sin: Å spore kunsten i dataspill.
– Når et teaterstykke svikter i alle ledd, blir stykket tatt av plakaten. Denne utstillingen burde pakkes ned og ikke henge til spott og spe helt til 2011. Det går utover institusjonen gode navn og rykte, sier han. Skarprud Pettersen er uenig i at utstillingen har mislyktes:
– Nok en gang er det anmelderen som svikter i alle ledd. Kunstindustrimuseet skiller seg nettopp fra rene billedkunstmuseer og gallerier ved å ha et bredere nedslagsfelt. Her formidles tidvis kunst som faller klart inn under et smalt samtidskunstbegrep, men også industridesign, grafisk formgiving og masseproduserte forbruksvarer. Å vise dataspillgrafikk er derfor helt i tråd med våre målsettinger, sier Skarprud Pettersen. – Som museum har vi også en viktig samfunnsrolle både ved å utfordre oss selv, være aktuelle og ikke minst tørre å kommunisere med nye publikumsgrupper. Det har vi også klart med å nå nye målgrupper og tilbakemeldingen ha vært overveldende positive, sier hun.