• Jana Fröberg samler inn lav til et grøtkok. Foto: Vanda Fröberg

Sosial skulptur og eksperimentelt møtested

Av: Synnøve Vik

Publisert:

Utgave: 6/2010

Del: 

Det blir en intensiv åpningshelg med seminarer, filmpremiere og fire ulike workshops når Gentle Actions vises i Kunstnernes Hus. – Vi har latt oss inspirere av humla som med sin store kropp og alt for små vinger, trosser alle lover og flyr mot tyngdekraften. Det minner oss om at ingenting er umulig, forteller kuratorene.

– Gentle Actions har et mangfoldig program. Sjangermessig har dere definert prosjektet som en «sosial skulptur og et eksperimentelt møtested for miljøengasjerte mennesker». Hva vil det si?
Anne Karin Jortveit: – Vi ser for oss et prosjekt hvor aktører innenfor kunsten og sentrale fagfelt som jobber med miljø, kan møtes. Vi gjør det innenfor en kunstramme, men samtidig er det et møtepunkt mellom veldig mange ulike fagområder.

– Hvorfor vektlegger dere denne tverrfagligheten?
Eva Bakkeslett: – Klimaspørsmålet er så komplekst. Det verserer mange ulike versjoner i media, og folk forholder seg til det på så ulike måter. Vi ønsker å finne essensen og nå de som bidrar til diskusjonen. Både kunstnere og klimaforskere jobber separat innenfor hver sin sfære, men når man kobler dem sammen og begynner å kommunisere, oppstår nye innfallsvinkler. Vi ser for oss at disse samtalene og samhandlingene, kan bidra til nye måter å se og håndtere problematikken og forskningsresultatene på.

Kunstrommet utnyttet i full bredde

– I forlengelsen av Gentle Actions relasjonelle og aksjonistiske form, er det nesten en forutsetning at publikum er engasjert. Hvem henvender prosjektet seg til?
AKJ: – Så mange som mulig. Vi håper at publikum kommer fra ulike ståsteder og representerer ulike generasjoner. Vi tror også at det kan komme folk som vanligvis ikke går på utstillinger. Vi har snakket mye om at kunstrommet er et vidunderlig offentlig rom som ikke er utnyttet i full bredde. Det er der, midt i vår kulturelle samtid, og skal egentlig være et åpent rom for veldig mange ulike mennesker. Fordi våre aktører nettopp representerer ulike ståsteder i samfunnet og bidrar med ulike temaer, håper vi at det gjør at ulike mennesker blir fristet til å komme til Kunstnernes Hus.
EB: –Vi vil også understreke at dette ikke er en utstilling i tradisjonell forstand. Det er snakk om en interaktiv plattform der både utøverne og publikum samhandler med hverandre.

– Vi har sett en rekke utstillinger med samme tematikk ved internasjonale kunstinstitusjoner de siste par årene, som «Rethink» på Statens Museum for Kunst i København, «Radical Nature» ved Barbican Art Center i London og «Livsformer» ved Bonniers Konsthall. Hvordan plasserer dere Gentle Actions i dette landskapet?
AKJ: – Vi har sett mange fine verk som har tatt tak i klima og økologi, men vi har savnet handlingsmøtepunktet hvor man overskrider det å lage utstilling med verk. Som billedkunstnere ville vi prøve en annen form i møtepunktet mellom kunst og miljø, og Gentle Actions har blitt en mulighet for å jobbe både materielt og immaterielt. Vissheten om at mange har prøvd ut den mer eller mindre konvensjonelle utstillingsformen gav oss inspirasjon til å prøve ut vår egen form. Samtidig er vi inspirerte av den relasjonelle måten å jobbe med kunst på, som har vært sentral de siste årene.
EB: – Tråden går tilbake til Joseph Beuys og hans sosiale skulptur. Det er i de prosessuelle møtepunktene at kunsten blir til. Vi legger på mange måter et grunnlag som noe kan gro ut av.
AKJ: – Derfor er det viktig for oss at vi har prosjektrommet, utformet av Nina Kaasa, kunsthistoriker på Kunstnernes Hus, hvor vi gir et innblikk i hva som har skjedd på kunstscenen siden 1960-tallet. Dette er et dokumentasjonsrom med både en historisk plattform og en samtidsplattform. Vi har også samlet litteratur for å gi publikum mulighet til å gå inn i dette store feltet. Det er blitt et rom for fordypning, men også et rom hvor flere av samtalene kommer til å finne sted.

Forbindelse til naturen

– Dere siterer den franske filosofen Jacques Rancière på nettsidene deres. På hvilken måte er hans tenkning relevant for prosjektet?
EB: – Sitatet vi bruker på nettsida vår har fulgt oss i arbeidsprosessen, og er betegnende for måten vi har tenkt og jobbet på. Rancière setter fingeren på noe vi synes er sentralt: Den kanskje viktigste utfordringen vi har i dag er at vi holder på å miste forbindelsen til naturen. Det er som om dette gir oss «rettigheter» til å behandle omverdenen som en uutømmelig kilde av varer for kjøp og salg. I denne prosessen er vi også i ferd med å miste vår sosiale tilknytning ut av syne. Gjennom Gentle Actions bruker vi kunstens frie rom til å skape en bevissthet omkring dette, og utforsker slik sett andre og mer bærekraftige måter å leve på.

– Finnes det et eget estetisk potensial i naturtematikk, eller er det først og fremst aktualisert av den politiske og økologiske situasjonen vi befinner oss i?
EB: – Den opprinnelige betydningen av estetikk er å sanse verden rundt seg. Den estetiske dimensjonen er derfor essensiell i alt vi gjør. Det å oppdage sansingen på nytt er viktig, for kanskje har vi beveget oss inn i en dimensjon av estetikk som handler om noe annet enn grunnbetydningen.

Skulpturell koreografi

– Dan Kidner var på Åpent forum på Kunsthøgskolen i Oslo nylig, og presenterte tanken om at kritikerens funksjon nå er overført til kuratoren. Hvordan ser dere på kuratorrollens og kunstens kritiske potensialer?
AKJ: – Vi har satt sammen prosjektet, jobbet med aktørene, laget vår konseptuelle plattform, lagt våre interesser inn i prosjektet og alle de fasettene som ligger i de tematiske innfallsvinklene vi mener er viktige. Selv om vi ikke har produsert egne kunstprosjekter opplever vi at vi jobber med en sosial skulptur. Det å ha utviklet Gentle Actions er et kunstprosjekt i seg selv.
EB: – Jeg ser ikke noe skille mellom meg som kunstner og kurator i prosjektet. Hele komposisjonen er en slags skulpturell koreografi. Den kunstneriske intuisjonen og blikket er med hele tiden. Da er det også en fin balanse mellom å ha det kritiske og det lette og lekende blikket.

– Gentle Actions er et eksplisitt politisk prosjekt?
AKJ: – Absolutt. Det er både politisk, poetisk, eksistensielt, konkret og tankebasert.
EB: – Vi snakker etter hvert om Gentle Actions som metode. Vi har utviklet en metode for å lage en plattform for samhandling. Vi skaper et nytt rom, og det blir spennende å se hva som kan komme ut av det i etterkant.