• Martin Skauen: Arm, 2009, tegning, blyant på papir. Foto: Martin Skauen. Courtesy: Galleri MGM

Å bli voksen er forjævlig

Av: Hans Thorsen

Publisert:

Utgave: 6/2010

Del: 

I møte med de fleste utstillinger kan man som kritiker stille seg følgende spørsmål: Finnes det håndfaste mål på kvalitet?

Eller koker det hele ned til mine subjektive vurderinger rundt smak og behag, min velvillige, kontra sterkt kritiske, dagsform, og om pressemeldingen er velskrevet og troverdig, eller konstruert og full av svada?
Å kunne tegne en hånd er for eksempel ingen forutsetning for å lage kvalitativt god kunst, men noen ulempe er det heller ikke. Det gode gamle håndverket lever i beste velgående blant mange av dagens kunstnere. Det kan uten tvil regnes som et kvalitetsparameter, men skal resultatet bli mer enn middels uinteressant, må tegneferdighetene kombineres med noe mer. I Martin Skauens tilfelle er dette andre en velutviklet fantasirikdom i motivkretsen, en dose surrealistisk mørk humor med grådige innslag av makaber bestialitet, og sist men ikke minst en tidvis fremtredende oppfinnsomhet knyttet til hvordan tegningene presenteres.
Utstillingens hovedverk er videoen Kukanka hvis tittel henspiller på et afrikansk overgangsrituale hvor barn sendes til et hellig og avsondret område i forbindelse med ulike statusendringer. Her skal deres tidligere stadium og sosiale posisjon forsvinne, og barna blir gjenfødt som nye personer. Filmen er laget ved at et videokamera sveiper over en stor tegning, belyst av noe som kan minne om en lommelykt, og akkompagnert med dyster og suggererende musikk. Gjennom tegningens mange scener og detaljer skapes en springende historie om et sted hvor barna lever i en slags limbo mellom barndommen og voksenlivet. Små gutter i matrosdress sitter og drikker øl, eller tar småjentene bakfra. Voldelige og absurde senarioer følger hverandre som perler på en snor, og alle scenene i tegningen synes knyttet sammen. Filmen er sterk! Den er dyster men også humoristisk, naiv og samtidig dystopisk, og måten den er laget på er original og særegen.
Resten av utstillingen veksler mellom små høydepunkter av humor og daler av likegyldighet. Noen av de enkeltstående tegningene er greie nok, og den store tegningen Europa som viser en apeskikkelse med Ari Behn-tatovering, og en rekke andre små detaljer, får meg absolutt til å trekke på smilebåndet. Apemannen holder en tohodet øks, og når man snur seg i lokalet står den fysiske øksen lent mot veggen i et hjørne, tilsynelatende ubrukt og masseprodusert av Alphawood. Skulpturen virkeliggjør på et vis det absurde fantasivesenet og skaper et brudd med det tegnede som fungerer bra.
Utstillingen inneholder også en annen liten skulptur som bærer tittelen Glass with Tears and Knife, og består av et halvtomt vannglass med tittelen påskrevet og en liten kniv stående oppi. Det kunne gjerne vært flere av disse skulpturelle elementene, rett og slett for å akkompagnere de mindre tegningene som for meg endte litt som tegneøvelser og trakk fram et snev av likegyldighet i følelsesregisteret. Helheten er uansett sterkere enn utstillingens svakeste ledd, og videoarbeidet Kukanka er alene en mer enn god nok grunn til å besøke Bold Peek Point.