• I Hordaland har sju skoler lagt ned klasser med formgiving i år. Her profilerer elever ved Voss Husflidskule faget for mulige søkere. Foto: Kristin K. Garatun

Formgivingsfagene raseres

Av: Camilla Aarsrud

Publisert:

Utgave: 7/2010

Del: 

Sju skoler i Hordaland har måttet legge ned tilbudet om studiespesialisering med formgiving på grunn av få søkere. Fagmiljøet gir Kunnskapsløftet skylden.

Lærere ved formgivingsfagene på videregående skoler er svært skuffet over tilbudene elevene får etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Kunnskapsløftet har ført til omstrukturering av utdanningen, og flere lærere mener dette er grunnen til at så få elever søker seg til formgivingsfagene. Dette fører igjen til at flere skoler må legge ned tilbudet.

Har lagt ned klasser

Elever ved videregående skole som ønsker å studere kunst og håndverk har i utgangspunktet to forskjellige linjer de kan søke; yrkesretningen Design og håndverk består av to år skole og to år i bedrift, før man får fagbrev. Denne studieretningen gir ikke studiekompetanse til videre utdanning ved høgskoler og universiteter. Yrkesretningen har et oppsving i antall elever.

Det andre alternativet er Studiespesialisering med formgiving som spesialiseringsfag. Velger man denne retningen har man flere teoretiske fag, samtidig som man får undervisning i Design og arkitektur og Visuelle kunstfag. Denne studieretningen gir studiekompetanse etter tre år på videregående. Det er den sistnevnte studieretningen som sliter med å få søkere til utdanningen.

– For Hordaland fylkeskommune har det vært dramatisk nedgang i søkertallene. Bare siste året har sju skoler lagt ned klasser med programområdet Studiespesialisering med formgiving, sier Randi Raknes, faglærer ved Voss Husflidskole.

Vil synliggjøre utdanningen

Faglig arbeidsutvalg (FAU) formgiving, som samler alle formingslærere i Hordaland fylke, arbeider nå aktivt med å melde fra til Utdanningsdepartementet om utfordringene med skolestrukturen. Anneli Belsvik Aras var, frem til hun tok permisjon i august, leder i FAU Studiespesialisering med formgiving i Hordaland. Hun er svært engasjert i saken, og tror det er flere grunner til de fallende søkertallene.

– Plasseringen studieretningen har fått i strukturen til den videregående utdanningen, hvor studiespesialisering med formgiving er under samme kategori som allmennfaglige studieretninger, er nok den største grunnen til at få søker. Mange kjenner ikke til spesialiseringsfaget formgiving fordi det ikke synes så godt på de forskjellige utdanningssidene på Internett. Vi ønsker å synliggjøre faget på lik linje med studieretningene Musikk, dans og drama og Idrett. Dette har vi ikke fått gjennomslag for.

Marit Lønningdal, faglærer ved Lier videregående skole og nettverksleder i Buskerud fylkeskommune for design og håndverk og studiespesialiserende formgiving, er enig med Belsvik Aras.

– Det viser seg at formgivingslinjen er lite synlig i strukturen. Idrett og Musikk, dans og drama er lagt utenom studiespesialiserende programfag og er godt synlige. Slik er det ikke med formgiving. I samme tidsrom som Kunnskapsløftet ble innført påpekte også politikerne viktigheten av realfag og ingeniørutdanning. Det kan ha ført til at mange har valgt bort formgivingsfagene.

Allmenndannende

Ifølge Raknes kan konsekvensene av få søkere føre til en manglende estetisk kompetanse i samfunnet.

– Forskning viser at de estetiske fagene gir en positiv innvirkning på elevenes evne til å prestere bedre i de teoretiske fag i videregående skole. Vi mener formgivingsfagene i høyeste grad er allmenndannende. Våre elever søker seg videre til universiteter og høyskoler med stor bredde av studievalg, langt fra bare innen kunstog mediefag. Dette fordi de får vitnemål med generell studiekompetanse. Færre elever har også ført til færre lærere noen steder.

– Faglærere med høy kompetanse og kunnskap blir skjøvet bort fra formgivingsfagene og fra sine arbeidsplasser i den videregående skole. Dette er et tap for de elevene som ønsker utdanning innen estetiske fag, men også et tap for skoler og samfunnet generelt. Kunstfaglige skoler merker også at færre av søkerne har treårig formgivingsbakgrunn fra videregående. Vi skulle gjerne sett at kunsthøyskolene i større grad var med oss i kampen for fagene våre, utdanning og innplassering i den videregående skole, sier Raknes.

– Det at færre elever ikke har treårig formgivingsbakgrunn fra videregående har ikke hatt de store utslagene for oss enda, men jeg tror at vi vil komme til å se konsekvensene etter hvert dersom trenden med få søkere fortsetter. Og det tror jeg den gjør, sier Torunn Skjelland, vikarierende rektor ved Kunstskolen i Bergen.

– Hva gjøres for å forbedre situasjonen?

– Lokalt jobber vi intenst for å markere oss og spre kunnskap om vårt utdanningstilbud gjennom aktiv profilering overfor ungdomsskoler i regionen, gjennom media og deltagelse i lokalsamfunnet. FAU formgiving har skrevet flere brev til utdanningsdepartement om de store utfordringene med plasseringen av faget i skolestrukturen. FAU har også hatt møte med lederen på inntakskontoret i Hordaland fylkeskommune og drøftet situasjonen. Det la grunnlag for hvordan man kan jobbe videre med strukturen, og sikre våre programområder for fremtiden, sier Raknes.

Vet om problemet

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet (KD) er klare over at det er få søkere til studiespesialisering med programområde formgivingsfag, men kan ikke love endringer.

– Vi vet at det er få søkere. Derfor vurderes det å gi formgivingsfag samme struktur som Musikk, dans og drama-linjen og Idrettslinjen, sier Laila Fossum, avdelingsdirektør i utdanningsdirektoratet.

I 2012 vil skolestrukturen til Kunnskapsløftet bli evaluert.

– KD og vi i utdanningsdirektoratet vil se nærmere på problemstillingene rundt studiestrukturen når evalueringen kommer. Om det gjøres noen endringer før det vet jeg ikke, det er KD som i så fall tar de avgjørelsene, sier Fossum.

Fossum påpeker at det er viktig å la den nye strukturen få tid til å virke før man gjør endringer.

– Rådgiving og informasjon rundt faget er viktig i og med at det synes dårlig i skolestrukturen. Når det gjelder nedleggelser av klasser er det noe fylkeskommunen avgjør og ikke vi i utdanningsdirektoratet og kunnskapsdepartementet, sier Fossum.