Et etterliv mellom to permer

Av: Nina Schjønsby

Publisert:

Utgave: 7/2010

Del: 

Seminaret «Archive in Motion» fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo for omlag halvannet år siden. Nå er boken her. I likhet med seminaret fokuserer den på hvordan digitale teknologier endrer arkivrelaterte praksiser.

I essayet Mannen med den gode hukommelsen, av Jorge Luis Borges, møter vi en mann uten evnen til å glemme. Han blir gående med et vell av usorterte bilder i sitt mentale arkiv. I arkivet, så vel som i dagliglivet, må en del informasjon sorteres ut. I forordet til The Archive in Motion kan vi lese at Nasjonalbiblioteket med sitt digitale arkiveringsprosjekt til nå har lagret svimlende to milliarder sider fra nettet. Flere av bokens bidrag dveler ved at samtidskulturen lider av arkivsyke etter den digitale vendingen, men at vi samtidig mister og forkaster mer enn noensinne. De mnemotekniske innretningene er sårbare. For å definere et arkiv er det ikke nok å vite hva det husker, men også hva det glemmer. Det å glemme er nettopp en konsekvens av å huske; av å velge hva man vil huske.

Boken fokuserer på de siste årenes medieteknologiske utvikling og knytter arkivbegrepet opp mot hukommelse, makt og historisering. En av de mest aktuelle diskusjonene som springer ut av arkivteorien, er nettopp historiseringskritikken. Jeg skulle gjerne sett den utfolde seg i sterkere grad. Samtidig som arkivet lagrer og opprettholder sementerte forestillinger og strukturer, åpner det for alternative historiseringer. Aby Warburgs billedarkiv Mnemosyne Atlas er et klassisk eksempel; det viser en ny måte å organisere kunsthistorien på.

Mange av bidragene tjener på å ikke være underlagt den muntlige seminarformens tidsrammer. Utgivelsen har gitt Nasjonalbiblioteket mulighet til å føre diskusjonene videre. I tillegg til at disse solide tekstene er fagfellevurdert har forskningsbibliotekar og redaktør Eivind Røssaak invitert filmviter Trond Lundemo til å skrive etterordet «Archival Shadows». Dette er et vellykket grep. Lundemo viderefører medieviter og tidligere hacker Alexander Galloways poeng om at arkivet aldri har vært så utilgjengelig som i dag: Det faktum at arkivets struktur er skjult, har havnet i skyggen av myten om at digitaliseringen gjør alt tilgjengelig.

Jeg savner flere tekster som bringer tematikken noen hakk videre. Publikasjonen kunne gitt seminaret et rikere etterliv om den i sterkere grad utnyttet muligheter som byr seg når et seminar omsettes til tekst.