• Vestbanebygningene er integrert som del av det nye kvartalskomplekset, hvor museet inntar en L-form. Dokkveien ligger på venstre side av modellen, Dronning Mauds gate på høyre side. Foto: Copyright Klaus Schuwerk, Kleihues + Schuwerk

En rasjonell kunstens borg

Av: Arild Walter Jacobsen

Publisert:

Utgave: 7/2010

Del: 

Arild Walther Jacobsen er sivilarkitekt mnal, og underviser i arkitektur ved NTNU. Han anmelder her vinnerutkastet for det nye Nasjonalmuseet.

Etter to prosjekteringsfaser og en forhandlingsrunde er nå vinnerprosjektet i konkurransen om en ny bygning for Nasjonalmuseet for kunst kåret. Arkitektene Kleihus+Schuwerks prosjekt Forum Artis gikk seirende ut. Det er en lang prosess med videre bearbeiding før den nye museumsbygningen kan stå ferdig som planlagt i 2017. Likevel er det mulig allerede nå å rette søkelyset på løsninger i forslaget. Hvordan fungerer det arkitektoniske objektet? Hvordan utnytter og utfyller bygningen en eksisterende bysituasjon, og hvordan ivaretar den indre organiseringen behovene utstillere, besøkende og ansatte har?

Forum Artis fyller tomta og forsøker å styrke ytterkantene mot de uforløste delene mot Dronning Mauds gate og Dokkgata, samtidig som de fredete stasjonsbygningene inndefineres i prosjektet. Tilpassingen til de eksisterende bygningene er gjort ved å gi museet en L-form. Dette skaper forbindelse til Rådhusplassen via en forplass mellom museet og stasjonsbygningene. Slik integreres stasjonsbygningene i kvartalskomplekset.

Museets utadrettede funksjoner ligger ut mot forplassen. Bygningen svarer i første rekke på stedskonteksten: Dette er intet kunstens tempel, men en rasjonell fordeling av arealer og romstørrelser i hele tomtas bredde, og den gir godt med veggareal for utstillinger. Ikke en opphøyd institusjon, men et museum med ønske om lav terskel og tilknytning til livet i byrommene: et forum.

Kompakt og raffinert

Arkitekturen har en delvis lukket karakter. Bygningen er innadvendt, sannsynligvis grunnet krav til sikkerhet og styring av lysforhold, men også av behov for store arealer til utstillinger i og med at bygningen faktisk skal huse tre eksisterende museer. Dermed blir anlegget også kompakt. Kleihues og Schuwerks prosjekt viser en rasjonell arkitektur med et uttrykk som hviler på en bærende ide om en likefram og bærekraftig bruk av få og bestandige materialer: sten og glass som kledning, og resirkulert betong i konstruksjon. Miljøaspektet er også et argument som taler for forslagets kompakte utforming.

Er det introverte uttrykket problematisk? Nei, ikke dersom man godtar tanken om at dagens kunstmuseer primært har en forholdsvis lukket funksjon. Og dette er et museum, og ikke et kulturhus som Kulturhuset i Stockholm eller Centre Pompidou i Paris.

I juryrapporten sies det at de utadvendte aktivitetene – foyer, butikk, restaurant, bibliotek – utgjør en liten del av romprogrammet, og derfor kan museet heller ikke tilby stor aktivitet i fasadelivet. Dette uttrykkes arkitektonisk. Formspråket bygger også opp under et politisk program: de eldre museene trer ikke fram med selvstendig karakter, bygningen viser Nasjonalmuseet som én institusjon. Men bygningen åpnes opp der det er tjenlig, museet innbyr til bruk.

Den kompakte bygningen omsluttes av en vegg kledd i natursten. Volumene behandles med grep som gir en tydelig og enhetlig arkitektur ved at stenkledningen brukes som hovedmateriale. Murveggen har store utsparinger, en bearbeiding av bygningsmassen som virker inn på den indre romstrukturen. Bygningen framstår som et selvstendig objekt med et genuint uttrykk og blir en motvekt til de blandede arkitekturformer ellers i området. I byformingsammenheng og som arkitektonisk objekt vil Forum Artis stå i et interessant samspill med det massive formspråket til Rådhuset og Akershus festning.

Kunstens festning

Dette er et akropolis, et befestet sted, en stenkledd bygningskropp som base med en åpen og opplyst hall på øverste plan. Konotasjonene til borg eller befestet sted er tydelige i bygningens form og uttrykk, og benyttes også av arkitektene i presentasjonen av konseptet.

Dette er arkitektur i en tradisjon som dyrker rasjonelle løsninger, med appell til sansene; romlighet, konstruktiv klarhet, materialitet og detaljering er bærende virkemidler i formgivingen. Ofte benyttes tradisjonelle bygningsmaterialer. Både Forum Artis og forslaget til nytt Munchmuseum (Lambda) er del av denne arkitekturtradisjonen som kontekstuelt og bruksmessig arbeider i en rasjonalistisk moderne skole. En arkitektur som i stor grad har en forståelse av arkitektur som håndverk eller teknisk kunstform, og ikke kun anvender dagens mer standardiserte byggemåter. Andre eksempler er Zumthors Kunsthaus Bregenz og Columbamuseet i Köln, eller Jensen og Skodvins Mortensrud kirke her hjemme.

Varierte rom

Utstillingsdelen er fordelt over tre etasjer. Som besøkende ankommer man museet fra forplassen gjennom en generøs og åpen foyer på bakkeplan. Her ligger også de mest utadrettede funksjoner som restaurant, bokhandel, samt auditorium, multifunksjonssal og mediesal. Dette åpner for aktiviteter som dagens museer ikke huser, og vil kunne brukes også utenom museets åpningstid. Fra foyeren har man direkte forbindelse til design- og kunstindustrisamlingen. Trapper leder direkte opp fra foyerområdet til andre plan som helt vies den faste samlingen av billedkunst – eldre kunst og samtidskunst. Bibliotek og leserom ligger også på dette plan, ut mot Dronning Mauds gate. Saler og utstillingsrom er organisert rundt lysgårder som gir brudd i romsekvensene. En nedsenket utendørs skulpturgård er sentralt plassert i utstillingsarealet. Herfra har publikum videre forbindelse til takterrasse og utendørs skulpturhager. Magasiner og konserveringsdel er lokalisert i bakkant av utstillingsrommene, med direkte forbindelse mellom utstilling, konservering og magasin. Den romlige bearbeidingen av besøks- og utstillingssaler løses ved hjelp av lysgårder, inntrukne åpninger i fasadelivet, og modellerte utstillingsrom med ulike størrelser og ulike himlingshøyder. Dermed får man varierte rom å presentere kunst i, både i flate og høyde.

Prosjektet har gode funksjonelle planløsninger, om enn noe likeens utformet slik det foreligger i nåværende form. En rettvinklet romgeometri er gjennomgående, og selv om snittene viser en god modellering har man unnlatt plastiske rom som i Kiasma, Helsinki. Slik trekker arkitekturen seg tilbake og blir mindre ekspressiv. Den arkitektoniske opplevelsen i Forum Artis hviler på andre virkemidler. Det enkle og beherskede uttrykket avhenger av materialvalg og detaljutforming av høy kvalitet.

Muliggjør allsidig bruk

En utfordring er å legge til rette for elastisitet og fleksibilitet, særlig i arealene viet samtidskunst. Spørsmålet er hvordan Forum Artis kan kombinere elastisitet med mer tradisjonelle gallerirom. De langsgående strukturene og brede konstruksjonspenn kunne tilsi at det er mulig. Samtidskunsten er i forslaget plassert i bakkant mot magasinene, i store rektangulære saler. Man skulle ønsket seg lett og raskt å kunne endre rommenes form innen disse faste rammene. En utvikling av bevegelige veggelementer inne i salene ville kunne gitt en mer dynamisk og «tøyelig» utstillingsarkitektur i denne delen, og åpnet opp for allsidig bruk av rommene til presentasjon av vår tids kunstneriske uttrykk.

Romforløp bør bygges opp slik at det er lett å orientere seg, og slik at rommene oppleves varierte og berikende. En klar vandring gjennom Forum Artis er ikke klart leselig ennå. Som nevnt virker utstillingsrommene likeverdige, der de ulike samlingene går sømløst over i hverandre. Den kompakte løsningen vil kreve avbrekk og short-cuts. Den besøkende må gis flere valg og kontraster i sin gang gjennom utstillingen. Et mulig grep for en tydeligere vandring kan ligge i hvordan taklandskap og vegg er bearbeidet. Kan hende trenger bygningen flere mindre åpninger i form av balkonger i vegglivet, eller indre rom helt fri for kunst.

Museumsanlegget krones av den langstrakte og gjennomskinnelige hallen i 3. etasje. Dette blir Nasjonalmuseets logo. Den midtre delen er avsatt til et stort pauserom med utsikt. Arealene på sidene er utstillingsrom med sidevegger, der dagslys spektakulært filtreres gjennom den ytre alabastkledde glassveggen. Vi kan glede oss! Dette er museets kunsthall, en åpen høyloftet hall med utstillingsmulighet til et vidt spekter av kunstneriske uttrykk. Rom og vegger kan inngå som en aktiv del av disse. Rommet vil kunne klare å kombinere Mies van der Rohes åpenhet i Neue Nationalgallerie i Berlin med Zumthors lysbehandling i Bregenz, i samsvar med arkitektens konsept om et åpent forum for kunst. Her blir Nasjonalmuseet ekstrovert.