• Fra Sissel Fredriksens «Over alt». Foto: Geir Ove Storvik

Barnearbeid

Av: Pia Henriksen Vangen

Publisert:

Utgave: 7/2010

Del: 

Barn og perspektiv samler Sissel Fredriksen og Åslaug Krokann Bergs arbeider. De har hver sin utstilling, men det er lett å få øye på fellesskapet. Iakttakelse og observasjon er gjennomgående hos dem begge.

Fredriksen har nitidig og kontrollert observert fra luften med fargeblyanter. I fugle- og flyperspektiv flyter landskap og barn sammen i et univers med mose, flammer og modellfly. Tittelen «Over alt» forteller om å være tilstede over alt, men også til det å se alt ovenfra. En måte å ta kontroll på. Alle streker, former og bevegelser i tegningene er nøye satt på arket. Ikke et hårstrå eller en gresstust er overlatt til spontant liv og egen vilje. Uttrykket blir forsterket ved at alle arbeidene er kvadratiske. Monteringen er stramt regissert i klynger på tre, fire tegninger. Noen få står alene. Slik inviterer tegningene til å fortelle en historie. En historie om barn som utforsker. Landskapet er diffust, og går stillferdig over i kropp. Det er opp til betrakteren å lete etter historien.

Krokann Berg har skiftet vinkel. Fra voksenverden til barneverden. I blackboxen vises en video av en jente i bevegelse, fra uvante vinkler. Lydsporet er signert vokaltrioen Bly. Filmen er klippet etter lyden for å imitere et barns lekenhet og plutselige innfall. Barnet hopper lik det eksperimentelle i lydsporet. I gangen utenfor henger fem fotografier. Tre i farger og to i svart-hvitt. Det ene viser et barn liggende på bakken, men bildet henger opp ned, slik at det ser ut som om barnet også henger opp ned. Konglefiguren av en dinosaursjiraff er fotografert i froskeperspektiv, og ser i seg selv komisk ut. Det kommer ikke godt frem hvilken vinkel kunstneren har tatt. Er det barnets eller er det den voksnes blikk på barn? Det er lekent på den voksnes premisser. Men selv om ønsket og intensjonen om å vise at vi må se som barn for å få blikk for nye ting, er god, er det mer ønsket enn gjennomført.

Tegninger laget av barn og barns lek blir ofte omtalt som fantasifulle og lekne. At alt de gjør er levende og gøyalt. Men når barn tegner og leker imiterer de virkeligheten, da er det blodig alvor. De imiterer den voksne verden slik de selv oppfatter den. Det er overlevelse, ikke lek. I dette perspektivet er det vanskelig å se arbeidene til Krokann Berg og Fredriksen som annet enn de voksnes blikk på barn og barndom. Det er et savn å spore i utstillingene. Noe ukjent men viktig har gått tapt, og det er fra dette perspektivet de voksne søker.

Spørsmålet er imidlertid om utstillingslokalene til Nordnorsk Kunstnersenter gjør arbeidene deres rett. Krokann Bergs «Mind Games» krever større boltreplass for å bli tilgjengelig som helhet, mer enn bare som en passasje inn til Fredriksens utstilling. Det store hovedrommet Fredriksen er viet burde også ha fått større takhøyde, bokstavelig talt. «Over alt» trenger luft og lys, og fremstår nå som inneklemt. Det blir ikke gitt rom for flere perspektiv, verken i det store hvite rommet eller i den lille sorte boksen.