• Trass økonomiske utfordringer ser daglig leder Lisbeth Dahl Lundgren (til venstre) og styreleder Wenche Gulbransen positivt på Kunstnerforbundets fremtid. Foto: Camilla Aarsrud

Kunstnerforbundet (100)

Av: Camilla Aarsrud

Publisert:

Utgave: 1/2011

Del: 

Kunstnerforbundet feirer hundreårsjubileum i år. – Vi lever lenge fordi vi er et anerkjent galleri som evner å følge med i tiden, sier daglig leder Lisbeth Dahl Lundgren.

Midt i Oslo sentrum, nærmere bestemt i Kjeld Stubs gate 3, ligger Kunstnerforbundet. Og der har det ligget siden 1917, da Kunstnerforeningen kjøpte bygget for 100 000 kroner.

– Kunstnerforbundet er Skandinavias eldste kunstnerdrevene og kunstnereide galleri. Vi har 150 aksjonærer som eier én aksje hver, sier daglig leder i Kunstnerforeningen, Lisbeth Dahl Lundgren.

Norges rareste aksjeselskap

Aksjen gir ikke førsterett til utstillingsplass, men man kan være med på generalforsamlingen og bli valgt inn i styret som er ansvarlig for å velge utstillere. Galleriet arrangerer omtrent 27 separatutstillinger i året.

– Kunstnerforbundet er nok Norges rareste aksjeselskap. Jeg vil vel si at det er attraktivt å ha aksjer her, men utbytte har vi altså ikke, sier Dahl Lundgren.

– Det er vel så attraktivt fordi det bare er kremen av kunstnerne som får aksjer. Det er ærefullt å bli spurt om en aksjepost, påpeker Wenche Gulbransen.

Galleriet mottar verken statlig eller privat støtte, og den eneste inntektskilden galleriet har er fra kunstsalg.

– Vi søker støtte fra stat og kommune hvert år. Hvorfor vi ikke får støtte er noe uklart for oss. Noen argumenterer med at vi ikke trenger støtte fordi vi eier bygget selv, og fordi vi selger så mye kunst fra grafikkavdelingen vår.

– Men med støtte kunne vi konsentrert oss mer om hver enkelt kunstner og tatt oss råd til å arrangere utstillinger med internasjonale kunstnere. Nå har vi måttet ta lån på huset for å dekke driftskostnadene. Det er som å spise sin egen hånd, så det er klart vi er avhengige av inntekt og støtte, sier Dahl Lundgren.

Blander etablert og uetablert

Dahl Lundgren mener grunnen til at søknadene om støtte blir avvist er fordi mange tenker at siden Kunstnerforbundet har klart seg i 100 år, så klarer den seg uansett.

– Det er en skummel tankegang. Vi kan velte som alle andre.

En annen økonomisk problemstilling har også dukket opp.

– Selve kunstbildet har endret seg. Det er blitt mer vanlig med installasjoner. Det er kunst som ikke gir noe særlig inntekt, med mindre installasjonen blir solgt til et museum eller en større samling. Men vi må sette kunsten foran inntektsmulighetene og balansere børs og katedral, derfor ønsker vi å fortsette med å vise installasjoner og romkunst. For Kunstnerforbundet har det alltid vært avgjørende å kombinere det etablerte med det mer uetablerte, understreker Dahl Lundgren.

Drømmer internasjonalt

Men til tross for noen økonomiske utfordringer ser Lundgren og Gulbransen positivt på Kunstnerforbundets fremtid.

– Vi planlegger de neste hundre årene. Vi er optimister. Jeg tror vi har klart oss i 100 år fordi vi er et anerkjent galleri som har evnen til å følge med i tiden. Så lenge vi fortsetter med det tror jeg nok vi har livets rett, sier Dahl Lundgren.

Kunstnerforbundet er først og fremst et utstillingssted for norske samtidskunstnere. Men på 1930-tallet, da galleriet hadde sin storhetstid, var det mange anerkjente internasjonale kunstnere som stilte ut på galleriet. Blant annet har Picassos malerier fått pryde veggene i utstillingslokalene.

– Om vi får se så store internasjonale kunstnere på Kunstnerforbundet igjen, vil tiden vise, sier Dahl Lundgren.