• Frank Brunner (i bakgrunnen til venstre) hadde god grunn til å smile under åpningen av utstillingen sin på Galleri BI-Z. Galleriet merket ikke noe til nedgangen under finanskrisen, blant annet på grunn av Brunners utstilling. Foto: Galleri BI-Z

Mot lysere tider i kunstmarkedet

Av: Guro Waksvik

Publisert:

Utgave: 1/2011

Del: 

Med finanskrisen fulgte dårlige tider for kunstnerne. Men tallene for 2010 gjør at man må kan se lyset i enden av tunnelen.

– Omsetning av kunst følger aksjemarkedet. Nedgangen begynte for alvor i 2007, sier direktør i Bildene Kunstneres Hjelpefond, Anniken Thorsen.

Nøyaktige tall for 2010 foreligger ikke før tidligs 1. mars i år. Men indikasjonen er tydelig, og viser en klar oppgang på drøye ti prosent i forhold til året før.

Hjelpefondet upåvirket

Finanskrise til tross, i Norge har folk god økonomi. Salget av grafikk og mindre kunstverk har gått på det jevne. Men med større verk har det vært en klar nedgang. Når det gjelder stipend fra fondet, har det ikke vært endringer.

– Vi har over tid opparbeidet mye egenkapital. Derfor valgte styret å beholde nivået på støtte, både i antall og i størrelse på beløpene. Antall stipend er ikke redusert, forsikrer Thorsen.

Geografisk ser det ikke ut til å være store forskjeller. Men nedgangen var trolig mest merkbar i Oslo, som tradisjonelt har hatt de største bedriftene og de dyreste kjøpene.

– Nå ser det heldigvis ut til å være en oppsving i kunstmarkedet. De dystre tidene kan være over for denne gang, sier Thorsen.

Markert nedgang i 2009

For Kunstgalleriet i Stavanger var 2008 det hittil beste året. Galleriet har bak seg drøye ti års drift og er blant galleriene i distriktet som klarer seg godt.

– I 2009 merket vi et tydelig krakk. Men i fjor gikk det noe bedre, sier Elin Halvorsen.

Hun snakker jevnlig med kundene, og tendensen er at de fleste tenker seg mer om før de handler.

– Vi har ikke like mange av de store impulskjøpene. Jeg hører fra andre gallerister, også i andre land, at de erfarer det samme, sier hun.

Mens salget til bedriftskunstforeningene har gått sin gang uten store endringer, har det sviktet i privatmarkedet. Men det ser absolutt lysere ut nå.

– Det betyr mye hvem som stiller ut. Der har vi en utfordring. Skal vi velge en som selger, eller skal vi velge bredde? Vår visjon er at kunsten er viktigst. Velger vi bare utstillinger med de mest salgbare kunstnerne, blir det kjedelig, kommersielt og forutsigbart, sier Halvorsen.

Økte omsetningen under finanskrisen

Mens noen har slitt, har andre klart seg utmerket. For Galleri BI-Z i Kristiansand har ikke finanskrisen fått konsekvenser. Omsetningen har økt jevnt og trutt. I 2008 og 2009 som var tøffe år for andre i markedet, økte galleriet omsetningen med 20 prosent.

– Vi forventet en nedgang i forbindelse med finanskrisen og ble positivt overrasket da det ikke skjedde. Vi har fundert litt på årsakene og mener det har noe å gjøre med at vi har flest privatkunder. Tyngden ligger ikke på firmaer og investorer. Vi har også hatt to sterke utstillinger i perioden, med Frank Brunner og Damien Hirst. Til å være lille Kristiansand, solgte vi utrolig mye, sier gallerist Bernt Bisseth Johanssen.

Galleriet har bak seg 50 års drift, og er godt innarbeidet i distriktet. Gode utstillinger, riktig timing og flinke medarbeidere er årsaken til suksessen, mener galleristen.

– Noen familier hadde faktisk mer penger å rutte med under finanskrisen fordi renten gikk ned. Det var ingen god tid for å selge hus, så mange brukte mer penger på oppussing og kunst. Noe av synlig og varig verdi, sier han.

Bisseth Johanssen mener det er et tegn i tiden at folk er mer kresne. Det som virkelig er bra, blir solgt.

Ingen endringer

Galleri Ismene i Trondheim har heller ikke merket så mye til finanskrisen.

– Da det braket løs som verst, merket vi faktisk ingenting. Men i fjor vår og sommer, var det stille. Det tok seg imidlertid opp igjen i høst, forteller Marte Høiem.

Galleriet selger mye grafikk og kunst opp mot 10 000 kroner. Omsetningssvikten på landsbasis har vært mest markant på større verk.

– Trondheim er en middelklasseby. De fleste merker ikke de store svingningene i aksjemarkedet. Våre kunder er for det meste privatpersoner, sier Høiem.