• Gunhild Moe. Foto: Privat

Gunhild Moe i Kuratoren

Av: Sigrun Hodne

Publisert:

Utgave: 1/2011

Del: 

Aktuell som kurator for utstilingene ved Rogaland kunstsenter i 2011.

Rogaland kunstsenter har i år som i fjor valgt å gi ansvaret for husets utstillinger til en ekstern kurator. I fjor ble oppgaven gitt til svenske Jonas Liverød. I år har Gunhild Moe overtatt ansvaret. Hun har både praktisk og teoretisk kunstutdannelse og jobber for tiden med en master i kuratering ved Kunsthøgskolen i Bergen.
Jeg treffer henne over en kopp te en tidlig tirsdag morgen. Gunnhild, som er bosatt i Suldal, er i Stavanger for å montere sin egen installasjon på Kunstgalleriet, hvor hun skal stille ut som en av «3 unge lovende» sammen med Ingunn Ystad og Fredrik Forgaard. Men i vår samtale skal det først og fremst handle om hennes rolle som kurator.

– Hvordan kom samarbeidet med Rogaland kunstsenter i stand?
– Jeg tror det er flere årsaker til at kunstsenteret valgte å satse på meg som kurator for 2011. For det første er jeg i gang med en profesjonell kuratorutdanning, jeg har dessuten arbeidet en del med tilrettelegging av utstillinger tidligere, og i tillegg tror jeg at det kan ha en positiv verdi at jeg bor på landet.

– Hvorfor er det positivt at du bor i Ryfylke og ikke i byen?
– Kanskje representerer jeg noe litt kuratormessig atypisk?

– Hvordan blir 2011 på Rogaland kunstsenter?
– I løpet av mitt år som kurator vil det finne sted fem utstillinger på kunstsenteret. Vi åpner i midten av februar med en retrospektiv utstilling av arbeidene til den Stavanger-baserte keramikeren Henrikke Garpestad Borch, deretter følger fire utstillinger som springer ut av en open call som jeg utformet våren 2010.

– I invitasjonen ba du kunstnerne om å si noe om sitt eget forhold til naturen. Hvilken respons har du fått?
– Den åpne invitasjonen vår resulterte i 130 søknader, nesten en fordobling fra året før. Det ser med andre ord ut til at jeg har spurt etter noe som mange er opptatt av akkurat nå. I utlysningsteksten etterspurte jeg natur både som tematikk og som konkret fysisk materiale, derfor har jeg mottatt mange og nokså forskjellige prosjektutkast. Ut fra denne mengden har jeg så valgt å lage fire utstillinger.

– Kan du si litt mer om de utstillingene som nå skal realiseres?
– Jeg har valgt å presentere to separatutstillinger og to gruppeutstillinger. Gruppene er satt sammen av meg. Det dreier seg altså ikke om kunstnere som ba om å få stille ut sammen.

– Hvorfor har du valgt å gjøre det på denne måten?
– Jeg er interessert i å skape rom hvor kunstverk går i dialog med hverandre, og da ser jeg ikke nødvendigvis for meg hyggelig «small talk». Det må gjerne oppstå en opphetet diskusjon, men det må fungere. I gruppeutstillingene handler det mye om å få nye ting til å snakke sammen.

– Hva finner du når du går ut og spør samtidskunstnere om deres forhold til naturen, slik du nå har gjort?
– Vel, for det første ser jeg at mange av oss er opptatt av naturen, noe som for så vidt ikke er så merkelig i tider som dette. Men jeg synes også jeg ser at mange forholder seg til naturen på en romantisk måte, og da mener jeg romantisk i positiv forstand.

– Snakker du da om en form for intimitet?
– Ja, i alle fall om en form for nærhet og tilstedeværelse.

– Du har selv valgt å bosette deg i Suldal i Ryfylke, en kommune med i underkant av 4000 innbyggere. Finnes det en sammenheng mellom hvordan du selv velger å leve og hva det er som opptar deg rent kunstnerisk?
– Ja, det tror jeg absolutt. Jeg har valgt å flytte til Suldal etter flere år med studier både i Norge og utenlands. Jeg har familietilknytning til stedet, men er oppvokst i byen. Jeg har nok så absolutt selv et romantisk forhold til naturen generelt og til Suldal spesielt.
– Når jeg arbeider med mine egne installasjoner benytter jeg meg både av lokale materialer og lokale håndverkere. Naturen og landsbylivet gir meg fred og ro til å arbeide. Når jeg har behov for å samarbeide med andre kunstnere gjøres dette enkelt og greit over nettet. Da betyr det uansett ikke særlig mye hvor man fysisk sett holder hus.

– Hvordan fordeler du din egen tid mellom det å være kunstner og det å være kurator?
– Jeg har de siste årene arbeidet mye som kurator og tilrettelegger. Jeg kan ikke ha en fast fordeling mellom de to feltene, men må se etter hvilke muligheter jeg til enhver tid har. Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg ikke trenger å kuratere min egen utstilling, men at noen andre har det praktiske ansvaret for «3 unge lovende» i Kunstgalleriet.