• I utstillingen i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum kan publikum lytte til Terje Nordbys tekster mens de ser på Inger Johanne Rasmussens bilder. Foto: Torgny Skogsrud

Myter som utstillingstekst

Av: Gry Hartvigsen

Publisert:

Utgave: 1/2011

Del: 

Billedkunstner Inger Johanne Rasmussen har samarbeidet med Mytekalenderens Terje Nordby om tekst til en utstilling. Den kunsthistoriske konteksten er byttet ut med myter og historier.

– Jeg gjenkjente problemstillingen da jeg leste Caroline Slottes essay her i Billedkunst (7/2010), der hun skriver at teksten kommer til kort i forhold til kunsten. Da jeg vurderte tekst til den neste utstillingen jeg skulle ha i Trondheim, kjente jeg at jeg ville uttrykke noe som lager best mulig forståelse for bildene, forteller Rasmussen til Billedkunst.

Kunsthistorikere bruker metoder for å katalogisere og sette verkene inn i en kontekst, men Rasmussen hadde allerede gjort dette ved flere utstillinger og opplevde at det ble gjentagelser av referanser.

– Det er ikke materialbruk eller fargebruk som er det viktigste, men formidlingen i selve arbeidet. Språket nådde aldri frem til det det egentlig handler om.

Felles tankegods

Hun har lenge vært en ivrig lytter av P2s Mytekalenderen, og innså at hun måtte kontakte Terje Nordby for å prøve å få til et samarbeid med ham.

– Alle mytene og historiene Terje presenterer representerer et felles tankegods. Han bringer det på en klok måte inn i vår tid uten å skille mellom hva som er relevant eller ei. Måten jeg jobber på er å ta utgangspunkt i et gammelt mønster jeg har sett i en fillerye, i et broderi, og så lar jeg ulike elementer møte hverandre i en slags gjenfortelling. Han gjør det i ord som jeg forsøker å gjøre i bilder, sier hun.

Billedkunstneren henvendte seg til Nordby med to spørsmål: Om han ville skrive katalogteksten til utstillingen hennes, og om hun kunne bli en slags elev hos ham. Han svarte positivt på begge.

– Jeg skjønte at han kunne hjelpe meg videre i mitt arbeid. Som kunstner blir man inspirert av mennesker i andre yrkesgrupper, og Terje forvalter en type kunnskap som jeg ønsker å lære, sier Rasmussen.

Uttrykker det abstrakte

I Nordbys kunnskapsmengde oppdaget billedkunstneren at mytene og historiene inneholder bilder og symboler, forenklinger av menneskelivet som direkte kan overføres i hennes arbeid. Det hjelper å uttrykke det abstrakte, å forme historier. I samarbeidet er det to av seks verk de har gjort sammen, de øvrige hadde hun laget før de møttes og han lagde tekst i etterkant.

– Brukt frakk ble til ved at vi e-postet litt frem og tilbake. Han var i Italia på den tiden og begynte å snakke om en skikkelse som ble kledd i en mangefarget kappe, og hvordan mennesker i en tid ble presentert gjennom plagg og hvordan dette sa noe om dem. Skikkelsene han snakket om viste utad sin rolle. «Dette kan jeg bruke», tenkte jeg, men i verket ble utsiden av frakken anonym mens innsiden representerer skikkelsen og livet, fortsetter hun.

Drøm og virkelighet

Også verket Landet mellom drøm og virkelighet var en utveksling mellom ord og symboler. Rasmussen hadde en skisse som Nordby tok utgangspunkt i, og som de sammen jobbet videre ut ifra.

– Vi snakket om hvordan jeg ofte har fått ideer i halvsøvne, tilstanden som er mellom drøm og våkenhet, og hvordan en idé kan bearbeides i drømmer. Denne tilstanden ble formidlet gjennom ulike elementer hvor logikken har sluppet taket, forklarer Rasmussen.

Hun snakker om gleden hovedpersonen i Hamsuns Sult føler i det han får en idé i oppvåkningsøyeblikket. Nordby knytter det opp mot oraklet i Delfi og til kulturer hvor man bruker rusmidler for å transcendere inn i en annen virkelighet. Han kunne fortelle at valmuen brukes som symbol på overgangstilstander. Denne ble med i bildet og i valmuen plasserer hun en seng.

– Det handler om drøm og død, døden er gjerne omtalt som søvn for ikke å måtte snakke om det som er mest skremmende. Terje har et språk som gir ham evnen til å snakke om veldig alvorlige ting, men tekstene hans har alltid en nøkternhet som aldri gjør det bløtt og uthvisket, noe som er en befrielse.

Ikke en erstatning

Rasmussen understreker at hun har valgt denne løsningen i denne omgangen, og at teksten ikke erstatter en kunsthistorisk tekst. Hun mener at alle må finne sine løsninger avhengig av verkene og hva man ønsker å si.

– Det har vært en spennende og inspirerende prosess å la en annen tolke bildene mine, og jeg er veldig spent på hvordan det vil mottas hos publikum. Rent praktisk får folk høretelefoner hvor teksten leses opp av Terje, eller de kan lytte til teksten i sin egen smarttelefon hvor lydfilen lastes ned. Om de ikke får med seg alt, kan de gå til hjemmesiden min og høre resten i ro og fred.

Forutsetter kunnskap

Hun opplever at kunsthistoriske tekster kan bli vel interne og dermed ekskluderende for det allmenne publikum. Tekstene forutsetter en del bakgrunnskunnskap for ikke å bli for omstendelige, og ofte tenker hun at de fungerer dårlig for det vanlige publikum uansett hvor gode de er.

– Jeg opplever at tekstene er ment for kunstfeltet og som et innspill i en pågående diskusjon. Her kunne jeg ved hjelp av et annet språk nærme meg det jeg ville uttrykke. Resultatet er to kunstverk som står mot hverandre og viser hverandre, sier billedkunstneren.

Utstillingen «Gjenfortellinger og myter» vises i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim fram til 20. mars.