• Fra en av diskusjonene om kunstnersenterets framtid. Fra venstre Astrid Fuglås (fagleder for kultur i Sør-Trøndelag fylkeskommune), Ingunn Myrstad (leder i Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge) og Ann-Cathrin Hertling (styreleder ved Trøndelag Senter for Samtidskunst).

    Brynhild Bye

Trøndersk kunstnerdemokrati i fare?

Av: Solveig Lønmo

Publisert:

Utgave: 2/2011

Del: 

Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) anbefales å ha et mindretall av kunstnere i styret. Dette er en av hovedkonklusjonene i en rapport tilskuddsyterne har bestilt.

– Det er en fallitterklæring om kunstnerne må gi fra seg flertallet for å holde på den økonomiske støtten, mener leder i Trøndelag Bildende Kunstnere (TBK), Brynhild Bye.

Krever ryddigere organisasjonsform

Rapporten «Trøndelag Senter for Samtidskunst – hva skal senteret være framover?» peker på juridiske uklarheter i senterets organiserings-praksis. Nå må det avgjøres om fremtidens selskapsform skal være stiftelse, aksjeselskap eller forening, slik at et entydig lovverk kan følges. Forening er formen som ligner mest på TSSK slik det er i dag. Som forening vil nærheten til kunstnerne beholdes i størst grad. Den krever heller ingen reising av kapital.
– Valget av organisasjonsform vil i stor grad prege kunstnernes inn-virkning på TSSK, mener Bye.
– Rapporten er åpen for en fortsettelse som forening, men under forutsetning av at kunstnere utgjør mindretall i styret. Et slikt forslag krever i aller høyeste grad en grundig konsekvensanalyse. Som forening vil senteret fortsatt beholde kunstner-flertallet i årsmøte og valgkomité, men ettersom et grunnleggende flertall er det som er kunstnerstyring i praksis, må vi være skeptiske til anbefalingen, sier hun.

Hvem skal ha kontrollen?

– Uten å ha konkludert for fremtidens bevilgninger, kan vi ikke ukritisk gi millionsummer uten å legge noen politiske føringer på det vi får tilbake, sier leder i Kultur-, idretts- og velferdskomiteen i Sør-Trøndelag, Stig Klomsten (Ap).
– Føringene går ikke på innholdet, men på rammene. Vi har ikke konkludert med hvilken selskapsform vi mener er best for TSSK, men vedtektene deres må bli langt tydeligere og mer stabile, slik at vi vet hva pengene går til. Dagens organisasjon er ikke forutsigbar nok, og vi stiller blant annet spørsmål til graden av kunstnerstyre, utdyper Klomsten. Større forutsigbarhet kan ifølge rapporten oppnås med større avstand mellom kunstnerdemokratiet og de styrende organer. Driften av senteret vil bli mer forsvarlig med færre tidkrevende prosesser og økt kontinuitet av styrende personer.
– Men det unike ved den kunstnerstyrte stemmen må ikke glemmes, fremhever Brynhild Bye.
– Nærheten til produksjonen gjør at man får vist frem det som faktisk skjer i regionen, og at man tør satse på det smale og eksperimentelle. Kunstnernes fagkunnskap er TSSKs viktigste kapital, og denne ressursen må styrkes i stedet for å svekkes, sier hun.
Bye trakk seg fra styringsgruppen for evalueringen på grunn av det hun opplevde som mangel på tillit og respekt fra byråkratene. Som TBK-leder ville hun heller ikke stille som avsender av rapporten.

Kompetanse er viktigst

Styreleder ved TSSK, Ann-Cathrin Hertling, er mest opptatt av at styret skal fungere faglig sett.
– Å gå fra et interessentstyre til et kompetansestyre, slik rapporten anbe-faler, er et viktig steg for å sikre relevant kompetanse i styret som helhet. Men å poengtere at det skal være et mindretall av kunstnere i et slikt kompetansestyre, oppfatter vi som unødvendig og arrogant, sier Hertling.
I et interessentstyre er styremedlemmene knyttet til de sentrale interessentene i styret (i dette tilfellet kunstnerorganisasjonene og tilskuddsyterne). Utfordringer oppstår hvis styremedlemmene har et større fokus på å ivareta interessene de representerer enn på det som er ideelt for organisasjonen som helhet. Et kompetansestyre er satt sammen på bakgrunn av utfyllende kompetanse, og har ideelt sett et felles mål, fritt fra eksterne interesser.

Rogaland og Hedmark

Også utenfor Trøndelag pågår bevisstgjøringsprosesser rundt kunstnersentrenes rolle og struktur. Ved Rogaland Kunstsenter kan de i april legge frem konklusjoner fra en evaluering som går i motsatt retning av anbefalingen TSSK har fått.
– Her har vi kommet frem til viktigheten av å verne spesifikt om den kunstnerstyrte formidlingen som en motvekt til utviklingen ellers på kunstfeltet, som preges av økt kommersialisering og stadig mer byråkratisk styring. Vi skal også i fremtiden ha en overvekt av kunstnere i styret, med fire av sju medlemmer, og vi har støtte hos politikerne. Noe annet ville vært utenkelig for senteret som da ville blitt noe annet enn et kunstsenter, sier Trond Hugo Haugen, styreleder ved Rogaland Kunstsenter.
Ser man til Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, utgjør imidlertid kunstnere et mindretall i styret (to kunstnere av fem styremedlemmer), og nåværende styreleder representerer Hedmark fylkeskommune. Senteret er organisert som en stiftelse, der kunstnerorganisasjonene og fylket sammen er stiftere.
– Kunstbanken drives profesjonelt, og virksomheten fungerer riktig godt, sier Børje Sundbakken, leder for Bildende Kunstnere Hedmark.
– Men blant kunstnerne, kanskje særlig den eldre generasjonen, er den generelle grunntonen at det er synd man har mistet innflytelse og styring over det man fikk til å bygge opp i dugnadsånd på 70-tallet, sier Sundbakken.

Kunstnerstemmen i samfunnet

I Trøndelag fortsetter debatten om demokrati og organisering utover våren. – Slik TSSK drives nå er det kun årsmøtet, og ikke bevilgningshaverne eller styringsgruppen, som kan bestemme endringer for senteret. Altså står kunstnerne fortsatt ved roret. Det som bekymrer oss, er at fremtidige økonomiske tilskudd vil være påvirket av om vi følger de politiske anbefalingene, sier TBK-leder Brynhild Bye.
– Det viktigste er hvem som skal definere innholdet, understreker styreleder i TSSK, Ann-Cathrin Hertling.
– Styret mener at dette må vedtektsfestes, slik at det står tydelig i formålet at TSSK skal ivareta og utvikle en kunstnerstyrt formidling og verne om den kunstneriske ytrings-friheten gjennom å definere sitt eget innhold, hevder Hertling.