• Erling Skaug

    Privat

Nytt Munch-museum – i Bjørvika eller på Tøyen?

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 2/2011

Del: 

Riksantikvaren har nylig gått ut med innsigelser mot planen om Munch-museum i Bjørvika. Det kan se ut som det spøker for vinnerbidraget Lambda av arkitektbyrået Herreros Arquitectos. Vi inviterer Erling Skaug og Bård Folke Fredriksen til å utdype sine meninger.

– Hva tror du er årsaken til rotet rundt det nye Munch-museet?
Skaug
: – Saken var dårlig forberedt, i motsetning til Operaen. Kommunens enstemmige vedtak i 2005-06 om å bygge ut på Tøyen ble trenert uten grunn, den raske helomvendingen etter valget høsten 2007 for lokalisering i Bjørvika kom som en bombe, og begrunnelsene var mildt sagt svake. Opphopningen av byens viktigste museer i havnekanten virker som et moteblaff. Lambdas utseende vekker ingen begeistring. At politikerne ignorerer kvalifisert kritikk fra offentligheten har svekket saken ytterligere og spolerer de siste rester av påstanden om en demokratisk prosess.
Fredriksen: – Selv om jeg er uenig med Riksantikvaren som vil trekke bygget innover i byen, rett bak vår nye flotte opera, så vil jeg ikke bruke betegnelsen rot. Oslo bystyre har ønsket å gi Munch et synlig landemerke av et museum, og har valgt sted og bygg etter faglige råd fra Kulturetaten, Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Forut for dette var det avholdt en internasjonal arkitektkonkurranse med mange deltagere. Kommunen vil løfte Munchs kunst opp av magasinene og ut til et mye bredere publikum enn vi til nå har klart. Et statlig organ, Riksantikvaren, har innsigelse mot denne planen. Det er sørgelig, men var forventet.

– Hvor synes du det nye Munch-museet skal ligge og hvorfor?
Skaug
: – På Tøyen, som tidligere vedtatt og som del av et kultur- og naturhistorisk miljø og med rikelig plass. Fjellgrunnen gir mulighet for lokaler delvis under bakkenivå, ideelt for magasiner, ressursøkonomi og klimastabilitet. Utstillingene kan legges på ett eller to plan, optimalt både for publikum og for sikkerheten. Vi får et bedre museum til halve prisen. Når nabomuseene har 560 000 besøkende i året, nesten fire ganger Munch-museets, er det kommunens manglende vedlikehold og PR som er problemet, ikke beliggenheten.
Fredriksen: – Oslo kommune har forsømt seg i formidlingen og forvaltningen av Munchs kunst. Den plasseringen som tjener Munchs kunst best bør velges. Derfor ønsker vi å gripe vår tids fantastiske mulighet: Bjørvika. Munchs kunst ruver, og jeg mener museet for hans kunst fortjener landets flotteste tomt: Ved fjorden på Akerselvas østlige bredde. Ved Norges beste samferdselsknutepunkt. Det er nå vi har sjansen, fordi vi realiserer Fjordbyen. Den foreslåtte plasseringen vil kunne mangedoble antall besøkende, og presentere Munchs kunst for kommende generasjoner, byens egne innbyggere, og våre gjester.

– Hvilke kvaliteter ved Lambda mener du taler for bygningen som Munch-museum?
Skaug: – Etter 45 år som museumsmann, har jeg lest både Herreros’ og juryens uttalelser nøye. Jeg finner ingen ting som gjør utkastet til et egnet museumskonsept. Vi har fremlagt en strengt faglig kritikk i boken, som ikke er imøtegått. Fjordutsikt og «fyrtårneffekt» hjelper ikke bygget som sådan. Beklager!
Fredriksen: – Lambda vil bli et synlig landemerke. Jeg mener at Munch skal ruve, ikke gjemmes bort. Lambda vil gi sjenerøs plass for Munchs kunst, og det er stort nok til at den store samlingen Munch ga byen kan bevares og formidles på best tenkelige måte. Husk at dagens museum måtte kutte utstillingsarealet med 40 prosent etter det brutale ranet. I Lambda kan vi stille ut, forske, formidle og bevare hans kunst i Oslo sentrum rett ved Norges beste samferdselspunkt. Vi skal ha et museum som er sikkert, tilgjengelig, og som synes!

– Og hvilke kvaliteter ved Lambda mener du taler imot bygningen som Munch-museum?
Skaug: – «Signalbyggkvaliteten» på bekostning av museumstekniske elementærkrav. Konstruksjon og materialbruk vanskeliggjør forsøk på et stabilt inneklima. Byggets avhengighet av enormt dyrt klimaanlegg er avleggs i aktuell museumstekning, og gjør Lambda til en typisk konflikt mellom design og funksjon. Høyhus er upraktisk for de besøkende og en høyrisiko for evakuering av personer og kunstverk ved brann og krisesituasjoner. 14 etasjer i et område regulert for seks er problematisk!
Fredriksen: – Det sier sjelden klikk ved første øyekast på illustrasjoner, men fagfolk og andre interesserte som inngående har studert hvordan bygget vil fungere i byrommet sammen med operaen og som museum, blir mer og mer begeistret. Det passer seg ikke å bygge et museum for Munch som sier unnskyld til sine omgivelser. Jeg er overbevist om at Lambda vil bevise sine kvaliteter og bli gjenstand for moden kjærlighet fra publikum.

– Hvordan mener du Edvard Munchs kunst best kan bli ivaretatt?
Skaug: – I et bygg som er klimatisk stabilt, høyisolert og tilnærmet selvregulerende, uavhengig av et maskineri som ifølge all erfaring er rådyrt i drift og vil svikte med jevne mellomrom. Publikum må ha frie sirkulasjonsforhold. Sikkerheten ved brann og ulykker – også for kunstverkene – krever enkle fluktveier uten trapper og heiser. Et lavt bygg med utpreget bakkekontakt oppfyller disse kravene. Store grunnflater forenkler stenging av områder mens skifte av utstillinger foregår. Bevaring, forskning, formidling, besøkstall og andre grunnfunksjoner krever ikke flytting av museet.
Fredriksen: – Ved å realisere et nytt landemerke av et kunstmuseum! Kommunen har nå gitt museet en selvstendig rolle som egen enhet. Det gjennomføres også et krafttak for konservering og forskning på Munchs kunst. Et signalbygg og byens beste og mest sentrale plassering, er også å signalisere kunstens og kunstnerens betydning. Hva har ikke den nye operaen betydd for interessen og antallet besøkende til opera- og ballettforestillinger? Det er mulig å argumentere for at Munch-museet skal bli liggende på Tøyen, men det vil også være å redusere ambisjonsnivået på vegne av Munch og hans kunst.