• Vigdis Haugtrø

Kaja Haugen Leijon i øyeblikket

Av: Sissel M. Bergh

Publisert:

Utgave: 2/2011

Del: 

Aktuell med separatutstilling på Trøndelag senter for samtidskunst i mars og som deltaker på Videonale 13 på Kunstmuseet i Bonn i april.

– Hva skal du vise på Trøndelag senter for samtidskunst?
– Det blir en blanding av nye og gamle arbeider. Både fotografi og film, deriblant min siste ferdigstilte film, Resonances, som jeg også skal vise i Bonn i april. Den handler om en ung kvinne med opptaker og høretelefoner som samler lyder i skogen. Lydbildet i filmen er holdt forholdsvis nøytralt. Det sås tvil om det hun hører, også er det vi som tilskuere hører.
– Jeg er opptatt av hvordan fiksjon og film påvirker våre forestillinger om virkeligheten. Det er et mål for meg at verkene skal kunne oppleves uavhengig av en forklaringsmodell. Jeg liker å jobbe med en enkelhet, hvor ideen gis flere retninger, men der uttrykket er rent.
– Og så jobber jeg hele tiden parallelt med foto og film. Noen ganger har jeg en filmidé som blir til foto, andre ganger ender en fotoidé som film. Filmene er laget i en kunstkontekst. Å vise film i et galleri skaper helt andre forventninger enn i en kinosal, for man kan tillate seg mye mer i galleriet. Men filmene mine vises også på kortfilmfestivaler rundt omkring, til tross for at de ikke passer inn i en klassisk kortfilmfortelling.

– Jobber du for tiden med noen nye filmprosjekter?
– Ja, jeg holder på med et nytt prosjekt som heter Screening. Det er en slags prøvefilming og viser flere karakterer i ett hvitt studio, som går inn i ulike roller. Jeg er interessert i å undersøke overgangen fra spill til ikke-spill. Her forsøker jeg å bruke en råere klippeteknikk for å få til et uttrykk som minner om råfilm.

– Får du støtte både fra film- og billedkunstfond?
– Ja, det har jeg fått. Film krever større budsjetter. Å jobbe i sjiktet mellom kunst og film gir visse fordeler. Filmfondene gir større budsjetter, men du må forholde deg til manus, mens billedkunst gir større frihet til å kunne endre prosjektet underveis.

– Hvilken utstilling har gjort sterkt inntrykk på deg i det siste?
– Utstillingen til Marte Aas på Samtidsmuseet var flott. Arbeidene får fram noe spesifikt norsk eller skandinavisk. De har en tørrhet, samtidig som det er noe merkelig underliggende. Spesielt liker jeg fotoserien hvor folk har plantet hekker rundt hjemmene sine, som så har vokst helt ut av proporsjoner. Det er alt for sjelden at vi ser separat-utstillinger med kvinner på de store museene, og det håper jeg det blir en endring på.

– Er det noen kunstnere som du er spesielt opptatt av?
– Jeg liker kunstnere som arbeider i samme sjikt som meg og har lenge vært opptatt av de finske kunstnerne Eija Liisa Ahtila og Salla Tykkä. En annen kunstner som jeg liker veldig godt er amerikanske Sharon Lockhart. For ikke å glemme Jeff Wall som jeg alltid kommer tilbake til.

– Hvilke andre kulturelle uttrykk interesserer deg?
– Jeg ser mye film, de er viktige inspirasjonskilder. Den siste filmen jeg så som gjorde inntrykk var Wendy and Lucy av Kelly Reichardt. Litteratur er også viktig for meg og jeg skulle gjerne hatt mer tid til å lese. Der vil jeg nevne den kanadiske novellisten Alice Monroe, samt Henry James og da spesielt hans bok Stories of writers and artists. Den anbefaler jeg gjerne til kunstnere.