• Tamas St.Auby: Centaur (1973-75, 16 mm, b/w, 39 min), written and directed by: Tamas Szentjóby, kamera: János Gulyás, editor: Éva «Etikus» Vörös. Fra utstillingen «Image at Work» på Index, Stockholm (okt.-des. 2010) © Tamas St.Auby (IPUT-Archive)

Sett: Anne Lise Stenseth forteller om kunstopplevelser

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 3/2011

Del: 

Billedkunstner Anne Lise Stenseth presenterer fire kunstopplevelser som har gjort inntrykk på henne nylig.

Tamas St.Auby: Centaur (1973-75, 16 mm, b/w, 39 min), written and directed by: Tamas Szentjóby, kamera: János Gulyás, editor: Éva «Etikus» Vörös. Fra utstillingen «Image at Work» på Index, Stockholm (okt.-des. 2010) © Tamas St.Auby (IPUT-Archive)
Filmen Centaur ble opprinnelig laget på oppdrag fra det statsfinansierte eksperimentfilmstudioet Béla Balázs Studio. Den ble straks sensurert, «forsvant» og kunne først gjenskapes fra et råmateriale i 2009. Opptakene er gjort på forskjellige arbeids-plasser og i dagligdagse situasjoner, og dialogen som tilsynelatende foregår mellom filmens karakterer dreier seg om helt andre ting enn det du ser. Den består av filosofiske og politiske ytringer som står i motsetning til bl.a. arbeidet på fabrikken og skaper rom for refleksjon omkring liv og arbeid og hvordan det blir verdsatt i samfunnet, da som nå.

Sara Jordenö: Persona-projektet (2000-2010), Modernautställningen 2010, Moderna Museet, Stockholm (okt. 2010 - jan. 2011). Foto: Moderna Museet/Albin Dahlström
Sara Jordenös dokumentarinstallasjon Persona-projektet handler om Ingmar Bergmans identitetsdrama Persona fra 1966. I syv deler fokuserer hun på ulike sider og omstendigheter ved og rundt filmens «offentlige liv». Jordenö har blant annet fulgt arbeidet med å gi filmen nye usensurerte engelske undertekster og blottlegger hvordan den minste justering av teksten forskyver betydninger og bryter med filmmontasjen. I prosjektets siste del, Hedvig, ser vi en samtale med en gotlandsk kvinne som bor i kulissehuset på Fårö der Persona ble filmet, og som forteller om innpåslitne turister og filmentusiaster som vil ha henne til å posere som om hun var Liv Ullman.

Renzo Martens: Episode III, stillbilde, Berlinbiennalen 2010 (jun.-aug. 2010). Gjengitt med tillatelse av Wilkinson Gallery, Fons Welters Gallery og kunstneren.
I to år reiste Martens med sitt videokamera i Kongo for å stille spørsmål ved den vestlige «fattigdomsindustrien» og se på forholdet mellom de som hjelper og de som blir hjulpet. Dokumentarfilmen fokuserer på vår tids billedproduksjon og på utnyttelsen av de andre som strategi. Den er nådeløs i sine avbildninger av systematisert fattigdom, og disse bildene blandes sammen med bilder av det romantiske kunstneregoet, Leger uten grenser, bejaende journalister på motivjakt, FN-soldater, og sist, men ikke minst, et neonskilt som Martens har tatt med seg med teksten «ENJOY PLEASE POVERTY» som lyser opp Kongo-natten.

Mary Kelly: Post-Partum Document (1973-79), «Mary Kelly, Fyra verk i dialog 1973-2010», Moderna Museet, Stockholm (okt. 2010 - jan. 2011). Foto: Moderna Museet/Albin Dahlström
Med det banebrytende feministiske verket Post-Partum Document brøt Mary Kelly et tabu knyttet til moderskap innenfor en kritisk kunstpraksis. Arbeidet handler om Kellys eget barn og «dokumenterer» en gjensidig sosialiseringsprosess mellom Kelly selv og sønnen. Verket gir en sjelden anledning til å dvele ved denne fasen i livet, over samspill og motsetningsforhold mellom mor og barn, språket som konstruksjon og tegnsystem, og hvordan tillæringen og modningen kan foregå gjennom de første leveårene.