Avskrekkende skjemavelde

Av: Ane Teksum Isbrekken

Publisert:

Utgave: 3/2011

Del: 

Byråkratiet som møter kunstnerne i Den kulturelle skolesekken (DKS) er avskrekkede, menes billedkunstner Eivind Lentz.

– Du møter et skjemavelde og skal være vaktmester, direktør, entreprenør, kunstner og selger på én gang. Samtidig tilhører du den fattigste gruppen i samfunnet, så du står der med hatten i hånden. Du skal helst booke inn et prosjekt et år i forveien, lage hele prosjektet gratis, og så får du det kanskje med i DKS, sier han.

DKS-koordinator i Telemark, Billy Lätt, er delvis enig med Lenz i uttalelsen om skjemaveldet.
– Men slik har det byråkratiske systemet blitt. Vi har vårt organisatoriske ansvar og legger med dette alt til rette for kunstnerne som skal på turne. Da må noen fakta og forutsetninger på bordet. Jeg har vært frilanser selv. Du må kanskje kontakte 25 oppdragsgivere for å få tre jobber. Men samtidig, når Lentz ringer meg nå, kan han kanskje få syv uker med jobb, og det er bare ett faktaskjema han skal fylle ut, sier Lätt.

I Oslo kommune forsøker de å forenkle jobben for kunstnerne.
– Vi har blant annet lagt ut en mal for budsjettering der det står hvordan man fører honorar og utgifter til blant annet reise, tekniker og royalties. Selve honoraret til kunstneren er 3000 kroner. Jeg synes ikke det er urettferdig at dagshonorarer er det samme for kunstnere som jobber visuelt, som for andre, sier DKS-koordinator Kristin Falck i Oslo kommune.