• Eila-Liisa Ahtila: «Where is Where?», 2008, HD-installasjon. Foto: Marja-Leena Hukkanen. Gjengitt med tillatelse fra Marian Goodman Gallerry, New York og Paris. Copyright 2008 Crystal Eye – Kristallisilmä Oy

På liv og død

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 3/2011

Del: 

Kristiansand har fått uvanlig prominent kunstnerbesøk. Finske Eija-Liisa Ahtila viser nå en tre år gammel og nesten én time lang videoinstallasjon i en spesialkonstruert «svart boks» på byens museum.

Ahtila har stilt ut på MoMA, Tate Modern, Documenta og Venezia-biennalen. I USA representeres hun, ved siden av Gerhard Richter og Dan Graham, av Marian Goodman, New Yorks mest respekterte gallerist. At museet markedsfører Ahtila som en av verdens ledende film- og videokunstnere, er på sin plass.
«Where is Where?» består – i likhet med britiske Isaac Juliens filmer som for tiden stilles ut på Kunstnernes hus – av bilder som vises på flere store projeksjonslerreter parallelt, setter krav til balansen og problematiserer selve det å se: Hodet må være i nærmest kontinuerlig bevegelse for at man skal få med seg det hele. Felles har Julien og Ahtila dessuten sansen for det poetiske og maleriske, et utgangspunkt i dagsaktuelt politisk konfliktstoff og høy teknisk kvalitet. Kiasma i Finland kobler i disse dager «Where is Where?» nettopp med en av de to filmene Julien viser i Oslo.
De fire skjermene som omringer publikum på Sørlandets Kunstmuseum viser skiftende bilder som delvis kompletterer, og nå og da også kontrasterer, hverandre. De skaper en følelse av å befinne seg inne i rommet det filmes i. Noen tydelig historie forteller den referansetunge installasjonen ikke. Men raskt blir det klart at Ahtila går løs på livets store spørsmål: Her handler det om liv og død, skjønnhet og grusomhet, gud og djevel. Etterhvert blir det klart at politikk spiller en avgjørende rolle: En massakre av 40 algeriske menn i byen Rivet i 1956, sammen med udådens fryktelige respons, viser seg å være utgangspunkt. Franske soldater stod bak drapene. Etterpå tok to lokale gutter livet av en jevnaldrende fransk kamerat.
Koblingen til denne hendelsen spesielt og kolonialisme generelt, peker fremover mot vår tids påståtte konflikt mellom islam og Vesten. I tillegg åpner den for bredere refleksjon rundt minner og historie: I Ahtilas vakre film griper fortiden inn i nåtiden, også helt bokstavelig. Vekslingen mellom spillefilm og historiske bilder, gjør dessuten «Where is Where?» til et verk som undersøker det for tiden mye omtalte forholdet mellom fiksjon og fakta. At hovedpersonen er poet, understreker hvordan det tematiserer språk, kunst og det å fortelle.
Noe utpreget teatralt hviler over filmen – viktige partier foregår da også på en scene. Religion og tro berøres stadig, og her og der beveger den seg ut i det overnaturlige og/eller absurde – skuespillerne begynner å fly; en utstrakt hånd står igjen i løse luften. Selv en seer som mobiliserer den nødvendige konsentrasjon, vil bli sittende igjen med mange spørsmål. Sjelden har adjektivet «underliggjørende» vært mer på sin plass. «Where is Where?» fortjener varme anbefalinger, og det komplekse samspillet bildene imellom gjør at den med utbytte kan sees igjen.