• Erik Tidemann: Nicholas The Cagefighter

Symbolsafari

Av: Synnøve Vik

Publisert:

Utgave: 3/2011

Del: 

«Girls & Ammo» viser tre unge, nyutdannede menn med et relativt ensartet kunstnerisk uttrykk, hentet fra en gutteromsestetikk bestående av sex, vold, science fiction og fabler som kun de innvidde kjenner.

Den første avdelingen viser verk av Karen Nikgol. Hans fabelverden er den som i størst grad refererer til virkeligheten, inkludert tydelige referanser til frimurerlosjer. I Nikgols bilder møter vi stereotypen på frimurermenn, autoritære, en blanding av Hitler og Supermann (And He guided us with Light through the Dark and Starry Night) eller en eldre, hvithåret mann, selveste Albert Pike, en av historiens mest kjente frimurere (The World Wars of Albert Pike). Nikgol opprettholder mytene rundt frimurerlosjer ved å portrettere deres forfedre som mektige vismenn. Symbolikken er sterk, manifestert i utallige kjente og ukjente referanser, som maleriene med referanser til forholdet mellom Ku Klux Klan og frimurere. Verdt å nevne er også Aint No Sin To Take Off Your Skin, hvor en djevelaktig mannskikkelse holder opp sitt eget gode skinn foran et bål og to tilbedere, hvor tankene uvilkårlig går til Masaccios renessansemaleri Adam and Eve expelled from Paradise.
Prins Prebens estetikk har tydeligere, mer direkte innslag av sex og politikk. Gjennom tre serier med henholdsvis tegning, akvarell og collage i mindre format utforskes kropp, kjønn (noen vil nok kalle det pornografi), vold og nazisme på en mer intim måte enn Karen Nikgol og Erik Tidemann nærmer seg sine tematikker. Videoen Blodskyer sender tunge drønn ut i hele galleriet. Likevel er det som skiller seg ut en uventet, liten serie skremmende akvareller av kvinner i ulike stadier av smerte, hvor en rå umenneskelighet møter sårbarhet i en og samme person.
Tidemann viser hele 30 oljemalerier av ulike skikkelser, dels menneske, dels dyr, dels kyborg, hvor alle ser ut til å høre til i samme univers, et univers langt fra vårt eget, men som samtidig så vidt sneier over i å være samfunnskritisk. I tillegg viser han tre vellagede installasjoner av utstoppede ulver, villsvin og noe midt i mellom ulv og romvesen. I mengden av tilsynelatende svært like motiver, overfladiske, og i overkant ornamentale og glorete, åpenbarer det seg en særegen humor i kombinasjon av titler og motiv. Et portrett av nøkken har fått den utilslørte tittelen Some dude caught up in the swamp, en forskrudd versjon av Doris Day som alien finnes i The Cosmic Ray of Doris Day, mens He Yelled Out: ”Fire!”, Then Came Suzi, The Bitch Walked in With a Well Hidden Uzi ikke trenger ytterligere forklaring.
Det overveldende og umulige i å skulle gjøre et realt forsøk på å trenge igjennom de mange lagene av symbolikk, lar publikum bli stående på utsiden. Men det er sannsynligvis også kunstnernes intensjon. Så spørs det om det stikker så mye dypere enn det vi ser. Om det faktisk finner sted noe vi går glipp av inne i tempelet eller om det hele er en illusjon kun skapt av overflatens avvisning.