• Sergej Jensen: Ugly Diamond, 2009. Akryl og diamantstøv på lin/akryl, 202 x 180 cm. Gjengitt med tillatelse av Galerie Neu, Berlin.

Thomas Pihl velger ett verk

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 3/2011

Del: 

Thomas Pihl, aktuell i utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum og i utstillingen «Personal Structures/Time-Space-Existence» på den 54. Veneziabiennalen, velger verk.

– Hvorfor velger du dette verket?
– Jeg så Sergej Jensens utstilling på MoMA PS1 nylig, og la merke til at lyssettingen av utstillingen var litt «off»: Lampene var ikke justert mot det enkelte verk men litt i «øst og vest». Jeg spurte en av vaktene, og fikk vite at Jensen hadde valgt å beholde lyset fra forrige utstilling med noen få justeringer. Det fikk meg til å tenke på å ta i bruk slike tilfeldigheter som kunstnerisk materiale, så da Billedkunst tok kontakt, bestemte jeg meg for å velge et verk fra den siste utstillingen jeg hadde sett. Ugly Diamond skilte seg ut formalistisk. Det var det eneste verket som ikke var rektangulært, og som jeg synes reiste flest spørsmål.

– Hva sier Ugly Diamond deg?
– Verket er tilsynelatende tydelig i sitt språk: «Maleriet» har elleve sider og kan leses som karikaturen på en slipt diamant. Diamantstøv er festet med akryl på overflaten og med tittelen blir verket humoristisk, som en spøk. Akrylen er kittaktig og diamantstøvet glimrer, men ikke med en intensitet som man forventer av et slikt mytebelastet materiale. Det glimrer heller med sitt fravær. Her har vi en opak diamant som ikke er en diamant, men faktisk også er det. Jensen trekker teppet bort under betrakterens forsøk på å gripe opplevelsen. Jeg tenker at i Ugly Dimamond avslører den skeptiske og kritiske motoren i Jensens kunstnerskap.

– Er det andre verk av Jensen du har noe forhold til?
– Et av de andre verkene fra utstillingen, Blessed, er et utrolig sanselig verk hvor det etableres en horisont der to stykker kasjmir er sydd sammen. Arbeidet er velsignet med sin skjønnhet, det er forførende, men også skjørt. Det står i så måte i stor kontrast til Ugly Diamond, og det er interessant og et godt grep at de to står utstilt ved siden av hverandre.

– Hvordan ser du på dine egne verk i forhold til dette verket?
– Jeg ser på det samme materialet som Jensen bruker i blant annet Ugly Diamond. Jeg studerer og samler på blant annet tekstiler, men også alle mulige hverdagslige masseproduserte materialer for å registrere opplevelsen det gir utover bruksverdien, altså hvordan estetikken griper meg. Min intensjon i maleriene er å etablere en sterk visuell kontakt med betrakteren og samtidig eliminere informasjon som styrer tolkningen i en bestemt retning. Sanseligheten i materialet er en fellesnevner mellom Ugly Diamond og mine malerier, men slipingen er høyst individuell. I arbeidet med skulpturene mine er jeg like interessert i de estetiske valgene som andre har gjort før meg, og jeg kaster ingenting av det materialet jeg bringer inn i studioet. Her er det noen paralleller til Jensens førbruksideer.