• Fra Sarah Szes utstilling «The Uncountables», © Kunstneren og Tanya Bonakdar Gallery, New York / Foto: Muriel Anssens

Sett: Ida Lorentzen forteller om kunstopplevelser

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Billedkunstner Ida Lorentzen presenterer fire kunstopplevelser som har gjort inntrykk på henne nylig.

Olaf Nicolai: «Why Women Like to Buy Textiles that Look Nice», Galerie EIGEN + ART i Berlin, 2011
Helt tilfeldig kom jeg over en utstilling på Galerie EIGEN + ART i Berlin. Rommet var dekket med silkestoff som hang som et sceneteppe langs veggene. Rommet ble trangt og lukket. Jeg leste at Olaf Nicolai hadde fått en fascinasjon over det lukkete landet Nord-Korea etter å en studiereise dit i 2007, hvor han besøkte en statseid tekstilfabrikk. Videre innover i det andre rommet viste kunstneren to små broderier av blomstermotiv som hadde politisk referanse. Olaf Nicolais utstilling er tankevekkende og mye skjulte seg for meg som tilskuer.

Anders Zorn: Le Tub, akvarell, 1888, vises på Blaafarveverket sommeren 2011
I Anders Zorns malerier utstilt på Blaafarveværket i Modum, fant jeg de maleriske kvaliteter som jeg lengter etter. Zorn er øyeblikkets maler og strøkene er presise. Bare se hvor tilstedeværende denne vaskebaljen i Le Tub er! Hvis dere lesere vil friske opp deres maleriske blikk, dra til Blaafarveværket og se. Utstillingen varer frem til 25. september.

Sarah Sze: «The Uncountables», Musee d’Art Moderne et d’Art Contemporain i Nice, 2011
I vår fikk jeg en stor kunstopplevelse på Musee d’Art Moderne et d’Art Contemporain i Nice. Amerikanske Sarah Sze viste en gigantisk installasjon laget av tusenvis av små objekter som er satt sammen i et system. Den minner om Ilya Kabakovs Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe) som for tiden er utstilt på Museet for Samtidskunst i Oslo. Jeg kunne gått meg vill i Szes verk. Jeg fikk lyst til å bli en del av den og ta bosted der. Men hele konstruksjonen var på bristepunktet, den var holdt oppe av bare noen få tynne tråder som kunne ryke når som helst. For meg var utstillingen et sterkt utsagn om det å være menneske, om det å være skapende og om det å være sårbar.

Eva Löfdahl: «The Whirling Box or from Foot to Toe», Moderna Museet i Stockholm, 2011
Moderna Museet i Stockholm viste i vår en retrospektiv utstilling av Eva Löfdahl. Hun er en av Sveriges mest betydningsfulle kunstnere og hennes hemmelighetsfulle, lavmælte språk sto i kontrast til Sarah Szes mangfoldige kaos som jeg så i samme periode i Nice. Da jeg kom inn i utstillingen virket det store rommet tomt. Jeg så spesialbygde vegger spredd utover, alle viste forskjellige arkitektoniske uttrykk, men kunstverkene lå nesten skjult. Det var først da jeg tok steget videre innover i rommet at blikket mitt fanget hennes skulpturer, malerier og objekter, noe som gjorde dem gåtefulle for meg.