• OCA arrangerer to forelesningsserier under Veneziabiennalen i år. – Jeg drar til Venezia for å se på kunst, ikke høre foredrag, sier professor Øivind Storm Bjerke. Bildet er fra professor Fawaz A. Gerges foredrag i Venezia.

Sviende kritikk av OCAs foredragsrekke

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

OCAs forelesningsserie under Veneziabiennalen vekker reaksjoner. – Dette ligger langt unna kunstfeltet, sier stortings-politiker Henning Warloe (H).

Norge er ikke representert i Den nordiske paviljongen under årets Veneziabiennale, i tråd med den nye organiseringen av paviljongen. Likevel finnes et norsk, offisielt Venezia-program. Office for Contemporary Art Norway (OCA) arrangerer to forelesningsrekker. «The State of Things» og Bjarne Melgaards forelesningsrekke «Beyond Death: Viral Discontents and Contemporary Notions about AIDS».

«The State of Things» er forelesninger spredt utover hele biennale-perioden fra juni til november. Ti forelesere skal reflektere over prinsippene i «Nansen-passet». Fritjof Nansen opprettet passet i 1922 slik at flyktninger kunne krysse landegrenser i kjølvannet av første verdenskrig. Foredragene vil ta opp temaer som mangfold, miljø, fredsmekling, asyl, estetikk og krig. Påtroppende leder i Human Rights Watch, statsviter Jan Egeland, er den eneste norske foredragsholderen. Av de ni andre er kun én kunsthistoriker, resten er fra andre fagfelt.

Ingen direkte relevans
– Nansen-passet er absolutt et interessant tema i seg selv, men jeg ser ikke den direkte relevansen for norsk billedkunst i denne sammenhengen, sier kunster og tidligere styremedlem i OCA Bente Sætrang.
Hun kan ikke se at det er innenfor OCAs mandat å forsyne Venezia-biennalen med foredrag uten å knytte dem nærmere opp mot den norske kunstscenen.
– Det er selvsagt gledelig at OCA støtter Bjarne Melgaards prosjekt, men jeg hadde gjerne sett en mer omfattende presentasjon av norsk billedkunst på biennalen. Det skjer mye spennende blant unge kunstnere i Norge. Det er et spørsmål om disposisjoner. Sætrang var selv på en av forelesningene i Venezia, av den franske filosofen Jacques Rancière.
– Han anses som en rockestjerne innen filosofien og det kom mange mennesker, men før han var ferdig, hadde halvparten gått, sier Sætrang.
Flere reagerer på OCAs prioriteringer. Kunstprofessor Øivind Storm Bjerke sier at slike forelesninger prinsipielt er relevante for mange kunstnere i dag.
– Men hva var vitsen med en slik serie akkurat der og da? Jeg drar til Venezia for å se kunst, ikke høre foredrag. En kan absolutt diskutere hvorfor de velger å gjøre dette på en kunstbiennale, stusser Storm Bjerke. Han savner en dypere refleksjon over makten OCA representerer og hvilke posisjoner stiftelsen fremmer.
Stortingspolitiker Henning Warloe (H) har tidligere kritisert OCA for ikke å støtte Thomas Pihl, som også deltar i Veneziabiennalen. OCA støtter kun Bjarne Melgaards prosjekt og Ida Ekblad, som deltar i hovedutstillingen (se faktaboks).
– Sett i lys av manglende støtte til kunstnere, er det enda mer underlig at OCA velger å arrangere en forelesningsrekke som ligger så langt unna billedkunstfeltet. Det er betimelig med kritiske spørsmål om hvordan OCA styrer i henhold til sine vedtekter, sier Warloe.

Skal fremme norsk kunst
Det heter i OCAs statutter at de skal øke og profesjonalisere norsk deltagelse i det internasjonale samarbeidet på billedkunstområdet. OCA ser ikke at foredragsserien kolliderer med deres mandat.
– Vi tenker ikke identitet gjennom nasjonal tilhørighet lenger. Biennalen er etter mitt syn gammeldags fordi den knytter kunsten opp mot det nasjonale. Våre forelesninger tar opp tema som mange kunstnere er opptatt av. Serien reflekterer en diskursiv vending i samtidskunstfeltet, hvor flere kunstnere er opptatt av kunnskapsproduksjon og andre fagfelt enn kunst. En slik diskursiv plattform samsvarer med OCAs profil. Så langt har forelesningene vært en suksess, forteller Marthe Tveitan, presseansvarlig i OCA. Hun understreker at det er et spørsmål om hvordan man definerer hva som er relevant for kunstfeltet.
– Hvordan øker en forelesningsrekke om Nansen-passet med ni utenlandske akademikere norsk deltagelse i det internasjonale billedkunstfeltet?
– Er det kun folk med et norsk pass som skal representere Norge? Vi mener ikke det. Mange av foreleserne er store akademikere som har befattet seg mye med kunstfeltet, som blant annet Bersani og Rancière. Kampen om oppmerksomheten er stor i Venezia, vi trenger store navn.
Tveitan påpeker at de støtter Bjarne Melgaards prosjekt. Hun ser seg derfor uenig i kritikken om manglende støtte til norsk kunst på den internasjonale arena.
Sætrang kjøper ikke OCAs begrunnelse om at foredragene er viktige fordi kunstnerne har endret seg og søker et videre felt utover kunsten.
– Kunstnere har alltid hatt mange interesser, og søkt kunnskap og kompetanse på andre fagfelt. Det er ikke noe nytt. Jeg blir provosert når dette brukes som argument.

Trange budsjetter
OCA er pålagt av Kulturdepartementet å sørge for norsk representasjon ved Veneziabiennalen.
– Siden vi ikke har tilgang til årets paviljong, valgte vi å gjøre noe nytt og annerledes. Det kan godt være at vi lager en utstilling til neste år. Med våre budsjetter valgte vi å lage en slik serie denne gang. Å gjøre noe i Venezia er ikke gratis, forklarer Tveitan.
Det totale budsjettet for OCAs opplegg er på om lag 2,3 millioner kroner. De mangler fortsatt 1,3 millioner til å finansiere årets representasjon.
– Vi blir nødt til å hente midler fra andre budsjettposter. Dette vil gå utover arrangementene her hjemme. Det er ennå for tidlig å si hvilke poster som rammes.
Sætrang stiller spørsmål ved prioriteringene, spesielt sett i lys av at hele budsjettet ikke er dekket.
– Dersom de har brukt så mye penger på forelesninger, som de ikke kan fullfinansiere, er det enda mer underlig.