Kunststrategier i en totaldigitalisert verden

Av: Tore Ferner

Publisert:

Utgave: 7/2006

Del: 

I EUs IT-visjon inngår det som gjerne kalles «ubiquitous computing» og «everyware», eller allestedsnærværende databehandling på norsk. Et slikt fremtidsscenario var bakgrunnen for konferansen Interface and Society i regi av Atelier Nord i november.

Forestill deg at absolutt alle gjenstander omkring deg har elektronisk lesbare identiteter. Tings funksjonalitet er gjennomsyret av digital informasjonsbehandling og informasjonsflyt gjennom lokale og globale nettverk. Omgivelsene er blitt «smarte». Interface and Society tok for seg strategier for kunstnerisk utforsking i en verden som går mot en slik total digitalisering. En serie av verksteder og en utstilling ble arrangert i forbindelse med konferansen. Kunstfaglig ansvarlig var Erich Berger.

Overvåking eller menneskeliggjøring?
Noen mener at EUs visjon ikke er en luftig fiksjon, men en nært forestående samfunnsutvikling. Science-fiction-forfatteren Bruce Sterling så i sitt foredrag for seg en fremtid hvor informasjonen om tingene vi omgir oss med, er viktigere enn selve tingene. Når produkter inneholder informasjon om sin egen produksjonssyklus, vil samfunnet bli gradvis mer økologisk bærekraftig.
Designeren Adam Greenfield fokuserte på de etiske problemene EUs visjon kan medføre. Hvis man overalt blir tvunget til ufrivillig digital interaktivitet og informasjonsutveksling, øker faren for overvåking, og privatlivets fred trues.
Lyttere i salen var uenige i dette. Overfloden av informasjon vil bli uhåndterlig for overvåkerne. Verden kan bli mer menneskelig og tolerant, siden tilgang på alles privatinformasjon vil punktere fasadene folk forsøker å opprettholde gjennom de tradisjonelle mediene.

Kunstneriske strategier
Kunsthistorikeren Susanne Jaschko påviste likheter og ulikheter mellom dagens digitale kunst i det offentlige rom og videokunst tidlig på 70-tallet. Den gang oppfordret også teknologien til visuell eksperimentering i byrommet. Dagens teknologi er mer mobil, fleksibel og skalerbar. Den kan inkorporeres i andre funksjoner, for eksempel integreres i klær. Flere sanselige og ikke-sanselige inputs bearbeides. Et eget mediert lag av audiovisuell mening kan nå lettere legges oppå eksisterende urbane teksturer.
For å lykkes med et elektronisk verk i det offentlige rom mener Janscko at man må ha god forståelse av det lokale publikummet. En grundig tilpassing av verkets skala, persepsjonsmodus og interaktivitetstype er nødvendig. Ellers kan det konseptuelt eksperimentelle lett forsvinne i det spektakulære, i sanselig støy fra omgivelsene eller blokkeres av et feilslått grensesnitt.
Kunstneren Per Platou fremhevet det positive potensialet til ekte uhell, uforutsette rusk i maskineriet. Det kan fremheve den performative dramatikken, eller det konseptuelle, idet verkets teknologiske sårbarhet blottlegges.
I kunstverket The Aphrodite Project: Platforms (http://sexygpsshoes.com/) laget Norene Leddy et «produkt» som det ikke fins noe kommersielt marked for. Som et ledd i denne tilnærmingen samarbeidet Leddy tett med brukerne (prostituerte) i utviklingen av «produktet». Selv om det er forbudt i USA, kan Leddy ved å bruke kunstens autonomi som brekkstang, lage et sosialkritisk verk. I norsk sammenheng blir verket, fordi det ikke er forbudt, snarere sosialantropologisk, siden det her sier «slik er det i USA».

Mangel på diskusjoner
Andre strategier som ble nevnt, var problematisering av hvordan ting representeres, å vise hvordan teknologi ikke virker og det å utydeliggjøre grensen mellom kunst og politikk. Andre utstilte kunstverk illustrerte tilnærminger som det å konsekvent holde seg til en ikke-teknisk fiksjon, å arbeide med digitalformale problemstillinger og å automatisere kunstneriske handlinger.
Om noe skal kritiseres, må det være at konferansen var meget typisk i sin form: Programmet var tett, og det var derfor lite tid til diskusjoner. Flere potensielt interessante diskusjoner kom sjelden lenger enn til å avklare tverrfaglige misforståelser – hvis de kom så langt. Dette er et konferansefenomen som er forutsigbart til det kjedsommelige.