• Julia Brännström

Kunstnere, sugerør og statskassa

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Under Fremskrittspartiets (FrP) landsmøte i mai holdt lokalpolitiker Julia Brännström en tale der hun kritiserer dagens ordning med stipendordninger for kunstnere. Innlegget fikk raskt over ti tusen treff på YouTube, samtidig ble det lagt ut en tulle-video på samme nettside der «Hitler» reagerer kraftig på talen. Vi inviterer Brännström og Arne Bakke, styreleder i Bildende Kunstneres Forening Hordaland (BKFH), til å diskutere stipendpolitikken.

– Er kunstnere snyltere på statskassa?
Brännström: – Det er politikere på Stortinget som bestemmer retningslinjene for hvem som skal få støtte, og hvor stor støtten skal være. Det er jo klart at når systemet legger til rette for at man kan få et levebrød på å være kunstner gjennom dette stipendtilbudet, så vil det alltid være noen som benytter seg av det.
Bakke: – Kunstnerne arbeider i en primærnæring med store ringvirkninger i samfunnet. Dette er en næring som i seg selv har lav kommersiell verdi i første ledd som er kunstneren, men som i de påfølgende næringsleddene utgjør en markant økonomi. Kulturnæringen har på verdensbasis en omsetning på over 3000 milliarder kroner hvert år. De statlige støtteordningene og bevilgningene til kunstfeltet er lave sett i forhold til hvilken betydning feltet har for samfunnet. Kunstnere bruker støtten til produksjon og ikke til økt levestandard.

– Hva mener du kunsten bidrar med i samfunnet?
Brännström: – Kunsten kan bidra til opplysning om vår historie. Jeg mener det er viktig at vår kulturarv blir godt tatt vare på.
Bakke: – Kunst som ikke er markedsstyrt bidrar med nytenkning, verdiskapning, er innovativ, og har en positiv innvirkning på nærings- og samfunns-utviklingen. Kunsten kan være kritisk, utfordrende og stille viktige spørsmål. Den produserer kunnskap som gir en bedre forståelse av oss selv og omgivelsene. Kunst og forskning stimulerer til kreativitet og nyskapning, bidrar til utvikling av ny teknologi, og kan belyse nye problemstillinger som forskerne ikke har tenkt på.

– Hva mener du vi bør bruke kulturpengene på?
Brännström: – Det er veldig viktig for FrP å ta vare på vår kulturarv, vi skal verne og sikre den norske kulturarven. Blant annet har vi i FrP foreslått i Stortinget å lage en liste over de viktigste verkene innen hver sjanger, som arkitektur, maleri, skuespill og litteratur.
Bakke: – Vi trenger økte bevilgninger til profesjonell og uavhengig kunstproduksjon. Det er viktig å satse bredt for å stimulere til et mangfold. På den måten får vi bred kunstnerisk kvalitet. Det viktigste virkemiddelet for forutsigbarhet og som gir grunnlag til pensjon og trygderettigheter, er garantert minsteinntekt. GI må utbedres, økes og tildeles kunstnerne på et tidligere tidspunkt. Driftsstøtte til kunstnerstyrte initiativ er også viktig for å stimulere til økt produksjon, visning og vederlag til kunstnere. Kunst og forskning bør også bli et større satsningsområde.

– Bør staten støtte kunstnere ?
Brännström: – Argumentet for at staten skal støtte kunstnere, vil være nyskapning. Samtidig mener jeg at dette argumentet ikke er sterkt nok for å bruke så mange kroner på et slikt stipend uten at man kan garantere for verken verdi eller nyskapning. Jeg mener at staten i svært liten grad bør støtte kunstnere økonomisk. Med FrP i regjering vil ikke hele stipendtilbudet til kunstnere bli fjernet, men vi ønsker å kutte i garantilønn og stipender, slik at kunstnere i større grad må leve av det de selv skaper. I dag legger politikerne i stor grad retningslinjer for kulturen, det mener jeg ikke er riktig. Fremtiden skapes, den vedtas ikke.
Bakke: – Staten utdanner kunstnere fordi de er en samfunnsnyttig ressurs. I tillegg til å skape kunst er kunstnerne også engasjert og involvert i arbeid blant annet med barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken og kulturskolene. Kunstnere arbeider 1350 timer per år med kunstnerisk arbeid og har fra dette en gjennomsnittsinntekt på 86 400 kroner. Kunstnerne faller utenfor de tradisjonelle trygdeordningene og bare seks prosent av billedkunstnerne har pensjonsordninger. Kunstnere trenger økonomisk forutsigbarhet og økte levevilkår.

– Det har blitt en del oppstyr i etterkant av talen under FrPs landsmøte. Hva tror du er årsaken til det?
Brännström: – Reaksjonene som kom i etterkant av talen var både positive og negative. Mange kunstnere reagerte og uttrykte dette sterkt, noe jeg mener er helt naturlig. Jeg har de siste ukene fått høre mange historier fra både billedkunstnere og operasangere, noe jeg synes er veldig spennende. Dette kommer jeg selvfølgelig til å ta med meg videre.
Bakke: – Et innspill som tydelig er basert på manglende kunnskap, innsikt og forståelse av kulturfeltet skaper reaksjoner. Dette er med på å bygge opp under fordommer og myter som angriper en yrkesgruppe som kommer svakest ut i forhold til levevilkår. Økt kunnskap gir økt forståelse for utfordringene, derfor vil jeg utfordre FrP til å øke kunnskapen om kulturfeltet.