• Erik Pirolt er en av de mange billedkunstnerne i Kristiansand som er opprørt over Cultivas strategiendring.

    Tori Wrånes

Kunstnere i Kristiansand i opprør

Av: Guro Waksvik

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Etter ni års drift har kulturstiftelsen Cultiva endret strategi. Fondet, som er et av landets største, kunngjorde i vår visjonen om å gjøre Kristiansand til barnas kulturby. Byens kulturaktører er i opprør.

– Målet er å få Cultiva til å lytte til oss, og at de endrer sin nye strategi, sier billedkunstner Kristin Evensen.
Hun er rystet over fondets endrede strategi. Evensen er ikke den eneste, opprøret er massivt. Billedkunstnere, musikere, forfattere, filmregissører, skuespillere og kritikere står samlet, og vil ikke gi seg med det første. 87 kulturaktører har skrevet under på et opprop datert 11. juni.
– Cultiva har ingen kunst- og kulturfaglig kompetanse i bunn, som er en forutsetning for å kunne forvalte et fond rettet mot kunst og kultur på en profesjonell måte. Det er sterk overvekt av politikere i styret, og den nye strategien bærer preg av både egeninteresse og manglende fagkunnskap, sier Evensen.
Styret ledes av tidligere statsråd og politiker Ansgar Gabrielsen (H). Per i dag er forfatter Øystein Lønn den eneste i styret med kunst- og kulturfaglig tyngde.
– Han er bare én stemme, og vil tape. Vi ønsker at avgjørelsene skal komme fra kompetente folk, sier billedkunstner Erik Pirolt, som også er blant de mange som har skrevet under på oppropet.
Han ser et stort potensial i Cultiva, men mener at det er en forutsetning at Cultiva får faglig kompetente personer til å ta avgjørelser.
– I alle år har det vært etterspurt fagkompetanse i styret uten at dette har blitt endret, sier Evensen.
I de fleste andre sammenhenger forholder billedkunstnere seg til fagkompetente styrer og juryer.

Styret vil selv initiere prosjekter
Gjennom ni år har Cultiva vært viktig for mange av byens kunstprosjekter. Men de har også høstet en del kritikk, da særlig mot styresammensetning og omfattende søknadsprosedyrer. Kulturaktørene bak oppropet mener at Cultiva nå svarer på kritikken med å endre prosedyrene. Styret vil nå selv initiere prosjekter, for så å finne noen som kan gjennomføre dem.
– De gode tingene skapes innenfra, med utgangspunkt i et naturlig engasjement, for så å komme ut. Har du en god idé, gjør du alt for å virkeliggjøre den. Nå kan man ikke lenger søke om prosjektmidler. Cultiva vil styre utenfra og viser ikke tillit til det skapende mennesket, hevder Pirolt.
– Dette er dråpen som har fått begeret til å renne over. Det er unikt at så mange fra byens kulturliv står unisont bak samme sak, sier Evensen.
Den nye strategien oppleves av mange som en innsnevring av målgrupper. Oppropet fra kulturaktørene retter nå krav om tilføring av fagkompetanse i Cultivas styre, innføring av søknadsprosesser på linje med lignende tilskuddsgivere og om endring av den nye strategien.

Vil ikke snu
Styreleder i Cultiva, Ansgar Gabrielsen, stiller seg uforstående til den massive kritikken. Han utelukker muligheten for at styret vil snu i denne saken.
– Vi bestemte oss for å satse spesielt på barn og unge. Men det vil ikke si at andre prosjekter blir ekskludert. Vår overordnede strategi står fast. Alle våre bevilgninger skal gå til kunst- og kulturutvikling i Kristiansand. Cultiva er bundet til å bruke midlene på dette feltet, sier Gabrielsen.
Han presiserer at selv om prosjekter knyttet til barn og unge skal prioriteres, vil det dreie seg om de samme kunstnerne og kulturaktivitørene.
– Selv om søknadsprosedyrene er endret, kan kunstnere og andre kulturaktøren fremdeles komme til oss med gode ideer. Det kan synes som om kulturaktørene mener Cultiva primært er til for dem. Men fondet er ikke etablert for kunstnere, Cultiva er først og fremst for Kristiansands 80 000 innbyggere.
På kritikken om at styret mangler kunst- og kulturfaglig kompetanse, svarer han at styret nå vil trekke inn mer av denne kompetansen før de bestemmer seg for å støtte et prosjekt.
– Men visjonen står fast, gjentar Gabrielsen.