• – Landene som ligger på topp i PISA-målingene integrerer kunstfagene i alle aspekter av skolen, sier Anne Bamford.

    Helge Rubin

En advokat for kunstfagene i skolen

Av: Helene Eriksen

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Estetiske fag bør være obligatoriske i skolen. Da lærer ungene også de andre fagene lettere, viser forskningen. – Men kvaliteten på undervisningen må være god, ellers er det like greit å la være, sier Anne Bamford.

– Hvordan ble du interessert i forholdet mellom estetiske fag og akademiske resultater?
– Det begynte med en opplevelse av hvor viktige estetiske opplevelser var i mitt eget utdanningsløp. Jeg var ikke så flink på skolen da jeg var liten, men i femte klasse fikk jeg en lærer som jobbet mye med drama. Hun så meg som kompetent og dyktig, og denne erfaringen førte til at jeg ville bli lærer selv. Da jeg ble det, fant jeg fort ut at jeg kunne bruke alle kunstfagene i undervisningen, fra lyrikk til maleri. Jeg så at elevene, også «verstingene», blomstret og begynte å lære.
– Du er svært aktiv for tiden. Her i Norge er du blitt talskvinne for de estetiske fagene i det norske utdanningssystemet. Hva syns du om det?
– Jeg er i Norge for å lytte mer enn for å snakke. Og det jeg sier er mer et ekko av stemmene til dem jeg møter. Det å ha noen utenfra til å speile situasjonen, hjelper alle til å sette ord på og se situasjonen mer nøyaktig. Jeg får overveldende positive reaksjoner, uansett hvem jeg snakker med. Alle vil delta i dette prosjektet.

Viktig med eksponering
– Ut fra undersøkelsene dine, kan du si om enkelte barn har mer utbytte av gode kunstopplevelser enn andre?
– Alle har utbytte av gode kunstprogrammer i regi av skolen, men i dag er det barn med ressurssterke foreldre som har størst utbytte av kunsttilbudene fordi de får mest eksponering totalt. Barn får ikke sine kulturopplevelser kun fra skoleverket. En av mine kolleger har en sønn som er verdensberømt fysiker, og alt han trengte for å komme så langt, lærte han på skolen og universitetet. Men hvis du skal bli en verdensberømt musiker er ikke den ordinære skolegangen tilstrekkelig. Kulturfag krever mer av foreldrene, nærmiljøet rundt barnet, aktivitetsskolen og så videre. I Storbritannia fikk barn med høyest utdannede mødre mest eksponering, noen opptil 20 timer i løpet av uken. 40 prosent av barna får ingen eksponering i det hele tatt.
– Den eneste måten man kan sikre alle unger de fordelene som eksponering for estetiske fag gir, er ved å integrere estetiske fag som obligatoriske i skolen. I realiteten er det nå overklassen som har størst utbytte av kulturtilbudene.

Vidtrekkende effekter
– I Doing Well Doing Art, en stor studie av James Catterall, ble 25 000 barn i USA fulgt over en 15-årsperiode. Catterall kartla dem med jevne mellomrom helt til de var etablert som voksne. Han så at «kunstfagrike» barn, de som får gode kunst- og kulturprogram tidlig i utdanningsforløpet, klarer seg bedre i livet. Når de kunstfagrike barna var 16 år, så man uttalte forskjeller i resultater i akademiske fag som lesing, skriving og matte, sammenliknet med de som ikke var kunstfagrike.
– Det som var ennå mer oppsiktsvekkende var at når barna var blitt 20 år, var gapet mellom ikke kunstfagrike og kunstfagrike barn blitt enda større. De kunstfagrike hadde oftere sterke vennskapsbånd, og de valgte oftere høyere utdannelse. Da de var 26 år hadde forskjellene økt ytterligere. De kunstfagrike barna klatret oftere høyere opp på karrierestigen, hadde som regel høyere lønn, og det var 20 prosent større sannsynlighet for at de ville stemme i et politisk valg. Det var også fem ganger mindre sannsynlig at de kunstfagrike barna som voksne skulle bli avhengige av trygdesystemet. Catterall tok høyde for sosioøkonomiske faktorer, men undersøkelsen viser at foreldrenes utdannelsesnivå eller inntekt ikke spiller noen rolle.
– Hvilken form for kulturell opplevelse det dreier seg om, er likegyldig. Det kan være heavy metal, barokk-musikk, dans eller maling, det er ingen regel for hvilken kunstart eller kunstgenre som er mest effektfull. Alle har like stor påvirkningskraft, så lenge det er en berikende erfaring.

Kvalitet er avgjørende
– Du har sagt at hvis tilbudet med estetiske fag i skolen er av dårlig kvalitet, er det bedre å droppe det. Kan du utdype dette?
– Når et barn møter estetiske fag hvor opplegget er av dårlig kvalitet, har det langtrekkende negativ effekt. Vi har målt disse negative effektene i en studie. Dårlige kunstopplevelser hadde minst innvirkning på ytelsene i matte. Den største negative effekten var at barn mistet troen på egen kreativitet. Barnets kritiske tenkning og kreative løsningsevner ble negativt påvirket, og også holdningene til kunstartene generelt.
– Et eksempel fra mitt privatliv: Som treåring kunne sønnen min høre en sang på radioen og så spille den på piano etterpå. Han hadde perfekt gehør. Jeg lot ham ta pianotimer hos en såkalt «hyggelig» pianolærer. I løpet av tolv måneder sluttet han å røre tangentene. Det som hadde skjedd, var at han hadde fått en negativ kunstopplevelse.
– Hva avgjør om en kunsterfaring er av god kvalitet?
– Kvalitet handler om hvordan man jobber med barn, slik at de får en god kunstopplevelse. Det handler for eksempel ikke om å høre godt fiolinspill, men om hvordan man samarbeider med barna. Strukturene bør være fleksible, og evalueringer og refleksjoner rundt arbeidet er også viktig. En kvalitativ god erfaring vil resultere i arbeider som kan vises frem for et publikum, det kan være for foreldrene eller for barna selv. Da kan barna vise hva de duger til. Det er også en anledning hvor barna, lærerne og kunstneren kan snakke om erfaringene de har under prosessen. Barns estetiske arbeider må bli møtt med samme respekt som profesjonell kunst, slik at de forstår at de er kunstnerspirer og at de faktisk deltar i et estetisk arbeid. De må få ta seg selv og sitt arbeid på alvor. I deres eget hode innbiller de seg jo gjerne at de er Wayne Rooney eller Britney Spears.

Kunstfag avler gode reultater
PISA-undersøkelsene er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for Economic Cooper-ation and Development) og måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. I Norge er en trend at basisfagene nå fortrenger andre fag som ikke måles i undersøkelsen.
– Har PISA-undersøkelsen hatt en negativ virkning på estetiske fag i skolen i Norge?
– En av de største misforståelsene i Norge er at det ikke går an å få gode resultater på PISA-målingene hvis man samtidig har god undervisning i kunst- og kulturfag. Men hvis du ser hvilke land som ligger på topp i PISA-målingene, så er det nettopp de som satser på å integrere kunstfagene i alle aspekter av skolen. Lærerne har solid utdannelse og kunstnere oppfordres til å arbeide i skolen. OECD sier at de skolene som skårer høyest, har en omfattende og inkluderende utdannelse i alle fag. Trenden i Norge der estetisk fag er tatt ut av skolehverdagen holder ikke vann, vitenskapelig sett.

Estetikk har et formål
– Hvordan reagerer du på kritikken om at din forskning instrumentaliserer de estetiske fagene?
– Noen er veldig kritiske til arbeidet mitt, det må jeg være åpen for. Jeg mener at kunstens største verdi er dens egenverdi, men det betyr ikke at vi skal ignorere de positive effektene de estetiske fagene har på andre områder av utdannelsen. Du kan lære språk ved å lese og pugge, men du kan lære like bra ved å sette opp et skuespill, skrive lyrikk eller male. Dette gir språket mening.
– Noen sier at vi ikke må bevise kunstfagenes verdi ved å vise til at de forbedrer elevenes resultater i matematikk. Men hvis vi sier at de estetiske fagene ikke har et formål, fratar vi dem den verdien de kan ha på et samfunnsmessig nivå. Skal ikke barn få lov til å bruke estetikk for å kunne forstå og gi mening til verden rundt seg? Om estetikk hjelper elevene med å forstå matematikk bedre, er ikke det bra? Disse områdene er ikke adskilte.
– Tror du kritikken henger sammen med proteksjonisme på kulturfeltet?
– Vi kan se det som en elitistisk tankegang der profesjonen tviholder på erfaringen og kunnskapen.

Ta ansvar for rekruttering
– Du sier at kunstnere er kunstnere, lærere er lærere, og definerer disse som to forskjellige roller. Kan du si noe om hvilken kompetanse kunstnere trenger for å kunne jobbe med barn?
– Kunstnere som vil arbeide med barn må ikke bli for lik læreren. De må komme med noe annet enn det læreren allerede tilbyr, som er like verdifullt, men fundamentalt forskjellig. Videre må kunstnere som vil jobbe med barn kunne samarbeide i team og ha gode kommunikasjonsevner. Jeg ser at ingen av disse to kompetansene er fremhevet som viktig på kunstakademiene her. Men vi vet at praksis i samtidskunst forutsetter disse to egenskapene.
– Det er også viktig at kunstnere som profesjonell faggruppe tar stilling til hvilken status det har å jobbe med barn. Er det bra å jobbe med barn, eller er det en dårlig måte å drive med kunst på? Er det marginalisert eller er det akseptert? I Storbritannia er det en tradisjon for at kunstnere jobber med barn som en del av sin praksis, men til og med der opererer kunstnere med to cv-er, én til bruk i gallerier og én i utdanningssammenheng.