• Per Kleiva var blant de 180 kunstnerne som fikk garantert minsteinntekt da ordningen startet i 1977. Nå skal Kulturdepartementet ta stilling til om ordningen skal videreføres eller utfases. Kleiva: Kniv i vatn, 1971.

    O. Væring

Historisk kamp for GI

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

17 kunstnerorganisasjoner står samlet om å forsvare GI som nå behandles i Kulturdepartementet. – Kulturministerens tidligere prioriteringer gir grunn til bekymring, sier Hilde Rognskog, leder i NBK.

Omsider er statens garantinntekt (GI) til behandling i Kulturdepartementet. Endelig svar på hvordan departementet vil reformere ordningen, kommer først til høsten i stortingsmeldingen om visuell kunst. Ifølge departementet er det for tidlig å si noe om hvilken vei vurderingen går.
– Saken er under behandling hos oss, og vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmelding om visuell kunst, som vi jobber med i departementet. Vi har ellers god dialog med kunstnerorganisasjonene angående saken, sier statssekretær Lubna Jaffery til Billedkunst.

Historisk på tvers av organisasjonene
For drøye tre år siden anbefalte Løken-rapporten at GI skulle utfases som ordning, og gradvis erstattes med langvarige arbeidsstipend. Forslaget har vært på høring blant kunstnerorganisasjonene. I tillegg har flere kunstnerorganisasjoner i løpet av det siste halvannet året forent seg til en større, felles mobilisering, et initiativ som leder i Forhandlingsutvalget og styreleder i Norske kunsthåndverkere (NK), Lise Stang Lund, omtaler som historisk.
– For første gang på lang tid står 17 organisasjoner samlet bak et forslag om hvordan GI skal forbedres. Vi har fått til en god avklaring oss i mellom i synet på GI, og det er solid enighet om å forsvare ordningen. Dette er helt nytt, og veldig positivt. Jeg opplever dialogen med departementet som god. Nå gjenstår det å se om vi blir hørt i den endelige prosessen, sier Stang Lund.

Nye rammer for GI
Det var Norske Barne- og Ungdoms-bokforfattere som opprinnelig tok initiativ til et økt fribeløp for statens garantiinntekt i desember 2009. Et innspill fra NK utvidet prosessen, og i januar 2010 støttet 17 kunstnerorganisasjoner (se faktaboks) opp om initiativet som ble videreført av Forhandlingsutvalget. Utvalget hadde ett møte med departementet i løpet av 2010 hvor de drøftet forbedringer av ordningen.
– Vi står samlet bak kravet om at GI skal bestå. De organisasjonene som heller ønsker arbeidsstipend for sine kunstnere, anerkjenner at GI er en god og viktig ordning for andre, og støtter arbeidet med å forbedre ordningen. Vi i NK tror at ordningen vil styrkes hvis den konsentreres rundt de kunstfelt hvor den allerede fungerer godt og har et visst omfang, forteller Stang Lund som betegner forhandlingskravene som nyskapende.
De har blant annet kommet med konkrete forslag om både avkorting og lønnsvekst.
– Vi har skaffet frem statistikker som viser at lønnsveksten for GI ligger godt under den generelle lønnsveksten. Vi har også sett på virkningene av innføringen av fribeløpet på 1G i 2002-04.
Stang Lund påpeker at det i dag ikke lønner seg for kunstnere å skaffe seg ekstrainntekter utover fribeløpet.
– Vi har foreslått utvidede rammer for fribeløpet og redusert avkortningsprosent. Det vil stimulere til økte egeninntekter, og ta høyde for at kunstnere kan ha svært varierende inntekt fra ett år til et annet.

NBK er bekymret
Leder i NBK Hilde Rognskog er ikke videre optimistisk på vegne av GIs fremtid. NBK har sittet i Forhandlingsutvalget.
– Hvis vi ser på kulturministerens prioriteringer når det gjelder tippemidlene, etableringsstipendiet og rikskonsertene, kan vi bli litt bekymret. Det ser ut som om vi har en kulturminister som viser handlingskraft gjennom å gå på tvers av kunstnergruppenes egne ønsker, forteller Rognskog.
Ifølge Rognskog har NBK lagt ned vesentlig arbeid i prosessen. Organisasjonen ønsker at GI fortsatt skal være en langvarig og forutsigbar ordning for billedkunstnerne.
– Først og fremst har NBK i innspill og høring til Løkenutvalgets rapport påpekt viktigheten av GI for billedkunstnerne, og at vi er sterkt uenige i utfasing. Videre har vi kartlagt hvordan ordningen står i forhold til politiske partier og i opinion. Her må vi erkjenne at den har stått svakt. Det har stort sett vært SV som har støttet kravene fra NBK. Arbeiderpartiet har signalisert at de går for Løkenutvalgets forslag.
– Høyre har vært stille og Fremskrittspartiet har aktivt arbeidet imot ordningen. I de fleste innspill og i samtaler med politiske partier har vi påpekt viktigheten av denne ordningen for vår kunstnergruppe, sier Rognskog.

Alene i kampen?
– NBK har ved flere anledninger, senest i styrets beretning under landsmøtet i mai, hevdet at de står alene om å forsvare GI. Hvordan forklarer du det?
– Jeg skrev at NBK i mange år har stått ganske alene om å forsvare GI. Etter debatten i media om en filmkunstners mottak av GI og Fremskrittspartiets representantforslag om fjerning av GI, var det lenge stille fra flere kunstnergrupper. Noen kunstnerorganisasjoner ønsket å konvertere GI etter Løkenutvalgets forslag, og det hersket stor usikkerhet om ordningens levedyktighet. NBK har vært en av pådriverne for oppstart av kunstnernettverket. Målet har vært å samle alle kunstnergruppene for å forsvare GI, spesielt i arbeidet i forhandlingsutvalget for GI. Det gjør at vi nå står sterkere, og at alle kunstnergruppene er tydeligere i forhold til departementet, sier Rognskog.
Stang Lund stiller seg undrende til Rognskogs uttalelse.
– Skuespillerne, oversetterne og dramatikerne var de eneste som i sin tid ønsket en utfasing av GI i høringssvaret til Løken-rapporten. NK, de andre forfattergruppene og danserne gikk imot utfasing.
Ifølge Stang Lund stod kunstnerorganisasjonene samlet bak ordningen i forhandlingene i 2001, og de står nå alle bak det pågående initiativet.
– Vi har lagt ned mye felles arbeid i prosessen. I det nevnte representantforslaget i 2008, var NK også på banen, med et skriftlig innspill til Kulturkomiteen på Stortinget. NBK har ikke stått alene.