• Fra montering av Heman Chongs installasjon This Fade (Out), som er ett av verkene på årets Momentum.

    Heman Chong

Enquete: «Nordisk» et nyttig begrep i kunstnerisk samarbeid

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Hva betyr «nordisk» i en internasjonalt orientert kunstverden? Billedkunst har spurt fem aktører fra forskjellige regioner om deres forhold til begrepet og det nordiske samarbeidet.

Dag Aak Sveinar, daglig leder ved Punkt Ø som driver Momentum
– Hva betyr «nordisk» for Momentum?
– Det nordiske perspektivet er en del av vårt oppdrag og mandat, og det nordiske samarbeidet er for oss selvfølgelig. Hver dag har jeg kontakt med nordiske kollegaer. For årets biennale er det valgt et kuratorteam fra fem nordiske land, og det er en markant nordisk deltakelse ved at over halvparten av kunstnerne som deltar kommer fra Norden. Men vi trenger å styrke det kunstfaglige samarbeidet i Norden, særlig etter at NIFCA ble nedlagt.
– Hvorfor er det relevant for de nordiske landene å samarbeide?
– En undersøkelse som Nordisk ministerråd har gjort blant ungdommer i Norden, viser hvor viktig den nordiske dimensjonen er. Til tross for at de unge føler seg knyttet til et globalt orientert nettverk, svarer 70 prosent at de godt kunne tenke seg én nordisk union. De mener blant annet at vi i Norden burde bli tydeligere innenfor EU. En mer pragmatisk begrunnelse er at vi er små land, og undersøkelsen viser at det nordiske fremdeles er en viktig identitetsmarkør.
– Hvordan kan et nordisk samarbeid bidra i en internasjonalt orientert kunstverden?
– Det er uendelig mange måter et nordisk samarbeid kan bidra på. Et helt konkret eksempel er nå i ferd med å bli realisert: Momentum-katalogen for 2011, The Reader. Redaksjonen er de fem nordiske kuratorene som hver bidrar med essays. I tillegg er det invitert seks andre skribenter som har bidratt i forhold til tematikken. Design og trykking samt distribusjon gjøres via Mousse, et italiensk basert kunsttidsskrift. Selve lanseringen holdes på den islandske paviljongen på Veneziabiennalen. Med dette har en ontologisk skattekiste blitt samlet og distribuert til den internasjonale kunstverdenen. Dette er som sagt ett eksempel.

Bibbi Børresen, en av prosesslederne for KIA-prosjekter ved Østfold kunstnersenter
– Hva betyr «nordisk» i KIA-prosjektet?
– Det nordiske samarbeidet i KIA involverer 24 allianser mellom kunstnere og næringsliv som inkluderer Region Nord-Jylland, Västra Götaland, Agder-fylkene og Østfold. I dag er seks prosjekter i gang i Østfold, med Fredrikstad kommune som norsk prosjekteier. Østfold kunstnersenter (ØKS) er ansvarlig operatør som samarbeider med den svenske operatøren TILLT i Göteborg.
– Hvorfor er det relevant for de nordiske landene å samarbeide?
– Gjennom dette programmet utvikler ØKS en unik nasjonal kompetanse på samhandling mellom kunstnere, næringsliv og offentlig virksomhet. TILLT som er operatør i Göteborg, har mange års erfaring med å gjennomføre slike allianser, og vi har lært mye av å samarbeide med dem. I tillegg har vi fått tilgang til nye nordiske og internasjonale samarbeidspartnere.
– Hvordan kan et nordisk samarbeid bidra i en internasjonalt orientert kunstverden?
– Vi ser indikatorer på at et nordisk samarbeid styrker oss på områder som gjør at kunstnerisk kompetanse i Norden kan stå sterkere internasjonalt. Samarbeidet har utvidet kunstnernes marked, kontaktflate og jobbmuligheter. Flere av kunstnerne som har vært involvert i KIA-allianser har fått nye, selvstendige oppdrag. I tillegg har samarbeidet i nettverket gjort oss mer bevisste om hva «den nordiske modellen» har å si for kunstens aksept i samfunnet. Men vi opplever også kulturforskjeller mellom de tre landene.

Lisa Cooper, leder i utstillingsprosjektet NewNordicArt
– Hva betyr «nordisk» i arbeidet med New Nordic Art?
– Vårt konsept er å skape utstillinger, dialoger og nettverk med vekt på mangfold og fortellinger om innvandrerkunstnere. Vi vil synliggjøre kunstnere fra de nordiske land som opprinnelig er fra andre land. Ved å profilere kunstnerne og kunsten deres håper vi å vise den nye nordiske identiteten, en identitet som er i forandring og som ligger i kunsten. Jeg har alltid vært fascinert av mangfoldet i kunsten og hatt en drøm om å profilere utenlandske kunstnere som har slått seg ned i Norden.
– Hvorfor det relevant for de nordiske landene å samarbeide?
– Jeg er opptatt av at mangfoldet i de nordiske landene gir nye muligheter. Under et dialogmøte vi hadde hos SO Stockholm under tittelen «New Nordic Art dialog; Documentary and photography, vehicles for exposure, introspection and exchange», kom for eksempel Marcus Bleasdale fra UK, bosatt i Norge, og Khaled Ramadan fra Libanon, bosatt i Danmark. Begge arbeider med dokumentarfilm og fotografi, men fra forskjellige nordiske ståsteder og kulturell bakgrunn. Slike dialoger er med på å gi innsikt. Kunstnerne har det til felles at de bruker kunstneriske kanaler for å fremme et budskap og viser dermed til en verden i endring. Denne dialogen satte søkelyset på de nye perspektivene disse kunstnerne kan tilføre den nordiske kunstverdenen.
– Hvordan kan et nordisk samarbeid bidra i en internasjonalt orientert kunstverden?
– Gjennom et nordisk perspektiv og en felles nordisk plattform kan vi belyse og samle kunstneristiske uttrykk som viser hva vi har felles, og hvordan vi er ulike.

Maya Økland og Hilde Jørgensen, billedkunstnere og kuratorer ved KNIPSU
– Hva betyr «nordisk» for KNIPSU?
Økland: – KNIPSU bidrar med kunstdialoger lokalt i Norden gjennom programmet Nordic Art Express. Nordic Art Express består av mobile eventer som screenings, utstillinger og workshop. I 2010 arrangerte vi en workshop med nordiske kunstnere på Kulturhuset Sermermiut i Ilulissat på Grønland.
Jørgensen: – Utgangspunktet og tema var den nye uavhengigheten Grønland har fått, og at stedet er lite kjent. Det er i seg selv interessant at Danmark fremdeles har en koloni, noe som ikke akkurat blir fremhevet. Grønlands tilhørighet og identitet er på den måten både del av Norden og ikke.
– Hvorfor er et nordisk samarbeid relevant?
Jørgensen: – Bergen er litt isolert. Vi ønsker å komme oss ut, og trenger en større scene enn den norske. Den internasjonale scenen kan bli litt stor, og Norden er passe stor. Vi satser nordisk fordi det gir oss nye impulser og perspektiver. Men i stedet for å søke oss mot metropoler, er vi interessert i periferien. Vi synes det er viktig å ha dialog med steder som faller utenfor den vanlige agendaen.
– Hvordan kan et nordisk samarbeid bidra i en internasjonalt orientert kunstverden?
Økland: – Vi ser en verdi i å utveksle erfaringer og samle kunstnere fra nordiske land, fordi vi på mange måter har et felles ståsted, samtidig som vi kan utfordre hverandre på det kunstneriske planet. I 2009 tok vi initiativ til et utvekslingsprogram med et finsk, kunstnerstyrt galleri. Utstillingssamarbeidet med Galeria Huuto i Finland går ut på at vi kuraterer utstillinger for hverandre. Bakgrunnen er at vi ønsket å vise finske kunstnere i Norge og norske kunstnere i Finland.

Luba Kuzovnikova, festivalansvarlig ved Barents Spektakel
– Hva betyr «nordisk» for Barents Spektakel?
– Vi ser på «nordisk» som et utvidet begrep som inkluderer den russiske dimensjonen. Med sine ti prosent russiske innbyggere er Kirkenes blitt en russisk by i Norge. Kirkenes er også blitt et multikulturelt sentrum, og et laboratorium for en ny tid, og kalles i dag Barents’ hovedstad. Vi bor og jobber i Barentsregionen, og i alle prosjekter som Pikene på Broen initierer tar vi som utgangspunkt det lokale som har global relevans, både samfunnsmessig, kulturelt og geopolitisk. Så med Barents Spektakel skaper vi møteplasser på tvers av nasjonale grenser og kunstneriske sjangre, og videre mellom kunst, politikk og næringsliv.
– Hvorfor er det relevant for de nordiske landene å samarbeide?
– De nordiske landene har det til felles at de er lokalisert rundt Arktis, og det preger alt fra hverdagsliv og livskvalitet til økonomi og politiske holdninger. Samarbeid bidrar til utvikling av felles strategier og tilnærminger som gjør disse landene sterkere i dagens geopolitiske situasjon.
– Hvordan kan et nordisk samarbeid bidra i en internasjonalt orientert kunstverdenen?
– Ved å sette aktuelle problemstillinger på agendaen i felles kulturprosjekter på tvers av grenser i Norden. Det kan være klimaendringer og klimaforskning, tradisjonelle og fornybare energiressurser, nye sjøruter, urbanisering og by- og stedsutvikling, sosiale og kulturelle verdier.