• Tegner: Mette Hellenes

Juristen svarer om vedtekter

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

«Faglig organisasjon», «frittstående forening», «faglig sammenslutning» – billedkunstnernes organisasjoner har ulike måter å omtale seg selv på i vedtektene. De forskjellige betegnelsene benyttes også gjerne om hverandre i samme vedtekter, som om man ikke helt har bestemt seg for hva man er. Det står i det hele tatt mye snaksy i vedtektene våre, eller «constitution»s som UKS har valgt å kalle dem. Men hva er egentlig hensikten med vedtektene? Og er det så viktig at vi vanlig dødelige forstår hva som står i

– Hva er kunstnerorganisasjonenes vedtekter godt for, Sjeggestad?
– Vedtekter utgjør det formelle rammeverket, de er «loven» til en organisasjon. De kan også på et vis sammenlignes med en «avtale» mellom medlemmene og organisasjonen, hvor man på de vilkår som fremgår påtar seg rettigheter og forpliktelser. Medlemmene gir for eksempel fullmakter til organisasjonene ved innmelding og organisasjonene forplikter seg til å arbeide både med det formål og på de måter, som fremgår av vedtektene. Vedtektene skal også gjøre rede for saksbehandlingsregler, blant annet for å sikre at man får tid til nødvendige debatter i organisasjonen.

– Hvis det viser seg at vedtektene ikke gjenspeiler det organisasjonen driver med, hva da?
– Ja, da er det i alle fall på høy tid at man gjennom en politisk prosess debatterer om man faktisk driver med det man vil og om man ønsker å fortsette med det. Hvis det ikke er tilfellet, får man endre vedtektene i henhold til den man ønsker at organisasjonen skal stå for og drive med. Inntil vedtektene faktisk er endret etter bred organisatorisk behandling, er det de til en hver tid gjeldende vedtektene organisasjonens styrende organer må rette seg etter.

– Hvordan bør kunstnerorganisasjonene gå frem hvis de ønsker en vedtektsendring?
– Det er ikke så uvanlig at vedtektene blir flikket på underveis, men det kan i verste fall endre for eksempel de forutsetninger som medlemmene har gitt sin tilslutning til organisasjonen, på. Vedtektsendringer bør kun finne sted etter grundige behandlinger. Slike endringer krever tid til refleksjon og diskusjon, og må være grundig fundert i organisasjonen. Deretter må grunnorganisasjonene legge forslagene frem på sine egne årsmøter, hvor det normalt kreves 2/3 flertall for godkjenning. Vedtektsendringer blir så endelig godkjent på NBKs landsmøte.

– Hvem har ansvaret for vedtektene?
– Landsmøtet er NBKs øverste organ, og rett instans for endelig godkjenning. Tilsvarende er det årsmøtene i grunnorganisasjonene som behandler vedtektsendringer. Men det er selvsagt styrene i organisasjonene som er ansvarlige for tilretteleggingen av debatt og forslag forut for behandlingen på henholdsvis årsmøter og landsmøte.

– På tampen, skal man kalle seg «organisasjon» eller «forening»?
– Uten videre forklaring? Da ville jeg umiddelbart sagt at både NBK og grunnorganisasjonene er organisasjoner og holdt meg til det. Og i neste setning ville jeg kanskje sagt at disse organisasjonene er organisert som foreninger uten selvstendig økonomisk formål.