• Illustrasjon: Stein Nerland

Tema: Garantiinntekten under lupen

Av: Lise Stang Lund

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

GI er inne i en skjebnetid. Mange har vært urolige for ordningens fremtid helt siden Løkenutvalget i 2008 kom med sitt famøse utfasingsforslag. Faktum er at Kulturdepartementet ennå ikke har konkludert på denne delen av rapporten. Dette vil skje i forbindelse med stortingsmeldingen om visuell kunst som kommer i høst. Det samlede initiativet om GI fra landets kunstnerorganisasjoner kom derfor trolig i grevens tid.

17 av landets kunstnerorganisasjoner, som samlet representerer 99 prosent av alle innehavere av garantert minsteinntekt (GI), støtter det pågående arbeidet med å forsvare og forbedre ordningen. Initiativet ble satt i gang av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere i desember 2009, og ble utvidet etter innspill fra Norske Kunsthåndverkere (NK). Dette har foreløpig resultert i et nedsatt forhandlingsutvalg med mandat, to brev til Kulturdepartementet (KUD) og møte/kontakt med embetsverket. Kunstnerorganisasjonene har i denne prosessen avklart og formulert holdninger til GI og arbeidet frem statistikk som har lært både oss og departementet mye om ordningen.
Det viktigste resultatet av denne prosessen har vært en avklaring kunstnerorganisasjonene imellom. Som forhandlingsutvalget skrev i et oppsummeringsbrev til KUD 3. desember 2010, er det nå «full enighet om at kunstnergruppene har forskjellige behov med hensyn til GI ordninger og stipendier. De organisasjonene som heller ønsker arbeidsstipend for sine kunstnere anerkjenner at GI er en god og viktig ordning for andre og støtter arbeidet med å forbedre ordningen». Dette er blitt betegnet som en ny borgerfred omkring ordningen, hvilket godt kan vise seg å være avgjørende i forhold til den forestående stortingsmeldingen.

Effekten av fribeløpet
Det er første gang siden forhandlingene i 2001 at kunstnerorganisasjonene har gjort et samlet fremstøt om GI. Forhandlingene den gang ble ledet av min forgjenger i NK, Eirik Bruvik, og resulterte i innføringen av et fribeløp for egeninntekter på 1G (G er grunnbeløpet i Folketrygden, for tiden 79 000 kroner).
I arbeidet med det nye initiativet har vi fått Statens Kunstnerstipend (SKS) til å utarbeide statistikk som viser en markant effekt av innføringen av fribeløpet. Den gjennomsnittlige uttaksprosenten per GI-hjemmel økte fra 80 til 93 prosent i perioden 2000-2010. Mens fem av ti GI-kunstnere fikk utbetalt maksbeløpet uten noen avkortning i 2000, var dette steget til sju av ti i 2010. Andelen GI-innehavere som ikke fikk utbetalt en krone på grunn av avkortningsreglene ble halvert fra 7,3 prosent i 2000 til 3,8 prosent i 2010.

Løkenutvalgets rapport i 2008
Løkenutvalgets anbefaling om utfasing av GI-ordningen til fordel for lengre arbeidsstipend, med karakteristikken av GI som fattigdomsfelle, er vel kjent. Norske Billedkunstnere (NBK) skrev i sitt høringssvar: «Å snakke om fattigdomsfelle om en ordning som nettopp har gjort det mulig for mange kunstnere fullt og helt å kunne konsentrere seg om sin kunstneriske virksomhet, nettopp fordi ordningen gir dem en viss økonomisk trygghet, er etter vår oppfatning direkte misvisende.»
Forslaget om utfasing møtte stor motstand fra landets kunstnerorganisasjoner. De eneste kunstnerorganisasjonene som i høringssvarene ønsket utfasing velkommen for sine grupper, var Norsk Skuespillerforbund, Norsk Oversetterforening og Dramatikerforbundet, som samlet representerer 2,6 prosent av GI-innehaverne. Dette har trolig vært medvirkende til at KUD har latt forslaget ligge.
Utvalget manglet representasjon fra de skapende kunstfeltene, som er de klart viktigste gruppene i GI-ordningen. Dette betød at utvalget manglet representanter med en grunnleggende forståelse og erfaring med ordningen.

Hvorfor GI er viktig som ordning
GI utgjør per i dag, sammen med arbeidsstipendene, det viktigste statlige virkemiddelet for å støtte den visuelle kunstproduksjonen i Norge. GI og stipendene kan sees som en grunnforskningsstøtte som sikrer gode vekstforhold for nyskapende kunst, som ikke nødvendigvis er attraktivt på det kommersielle markedet, og bidrar derfor til å sikre en mangfoldig kunstarena.
Den viktigste begrunnelsen for GI som kunstnerpolitisk ordning, er at den sikrer gode og forutsigbare vilkår til noen av landets dyktigste kunstnerne. Det er også den eneste ordningen som sikrer de lange kunstnerskapene, noe som de mer fleksible arbeidsstipendene ikke gjør. Dette bekreftes av SKS som i sitt høringssvar til Løkenutvalgets rapport understreker «verdien av at det finnes en langsiktig inntektsordning som støtter opp om viktige kunstnerskap».
Ordningen er også åpenbart spesielt viktig på de skapende kunstfeltene, hvor det ikke finnes faste ansettelser eller engasjementer tilknyttet institusjoner. 74 prosent av alle GI-hjemler, som i dag er på totalt 499, er forbeholdt det visuelle feltet, mens forfattergruppene har 11 prosent.

GI-kunstneren arbeider mye
Kunstnerundersøkelsen som ble publisert i 1996, den såkalte INAS-undersøkelsen, kom med en rekke interessante analyser i forhold til GI-kunstnerne. Den sammenlignet blant annet tid brukt på kunstnerisk arbeid for GI-kunstnere, sammenstilt mot sammenlignbare grupper uten GI. Undersøkelsen viste at GI-kunstneren hadde gjennomsnittlig 46 prosent høyere kunstnerisk arbeidstid enn kunstnere uten GI.
Den siste kunstnerundersøkelsen i 2008 fulgte dessverre ikke opp disse analysene med ferske tall. For å bøte på dette, bestilte NK nylig nye statistiske utkjøringer av materialet fra 2008, modellert etter den forrige undersøkelsen. Disse nye funnene viser at GI-kunstneren i 2006 hadde i gjennomsnitt 54 prosent høyere kunstnerisk arbeidstid enn andre. Begge undersøkelser stadfester dermed at GI gir rom for kontinuitet og fordypning i det kunstneriske arbeidet.
Kontroll av kunstnerisk aktivitet ligger som et viktig premiss for ordningen. Vår erfaring er at stipendkomiteene tar sin kontrollfunksjon alvorlig. SKS innskjerpet rutinene for kontroll av yrkesaktiviteten på 2000-tallet. Forhandlingsutvalget fikk opplyst fra SKS at i perioden 2000-2010 er fem GI-innehavere tatt ut av ordningen grunnet lav yrkesaktivitet. Fire er tatt ut på grunn av manglende rapportering. Dette tyder på at kontrollmekanismene fungerer.

Forbedring av dagens ordning
I brevet til KUD i desember 2010, skrev forhandlingsutvalget at «nåværende regelverk gjør det vanskelig for kunstneren å oppnå en samlet inntekt det er mulig å leve av. Vår erfaring er at dagens regelverk ikke gir insentiver til inntekter utover fribeløpet på 1G. Skattlegging/ trygdeavgift og senere avkortning gjør at det for GI-mottakerne ikke lønner seg å skaffe slike ekstrainntekter. Nåværende ordning gjør det også uforutsigbart hva den enkelte kunstner vil motta i garantiinntekt fra det ene året til det andre.»
En viktig del av initiativet har vært å arbeide for en forbedring av denne mekanikken, og presentere mulige løsninger. Med dagens system er løsningen å få fribeløpet opp på et vesentlig romsligere nivå, og redusere avkortningsprosenten. Forhandlingsutvalget har også drøftet med departementet muligheten for å få utredet alternative løsninger for GI uten kompliserte avkortningsregler. I det nevnte brevet trakk vi frem noen viktige prinsipper for en forbedring av ordningen:
- Det må være mulig for GI-mottakerne å oppnå et samlet lønnsnivå tilsvarende andre yrkesutøvere på likt utdanningsnivå.
- Systemet skal stimulere til økte egeninntekter.
- Systemet bør ta høyde for at kunstneren kan ha svært varierende inntekt fra ett år til et annet.
- Det må tas hensyn til den oppsiktsvekkende dårlige lønnsveksten fra 1992 til i dag.

Oppsiktsvekkende dårlig lønnsvekst
Forhandlingsutvalget utarbeidet en oversikt over nominell lønnsvekst på GI siden oppstarten i 1977, som viste at GI holdt tritt med lønnsveksten i resten av samfunnet frem til 1992, hvoretter den har sakket klart akterut. Hvis GI hadde hatt en normal lønnsvekst, skulle den vært på om lag 263 000 kroner i 2009, mens den i realiteten lå på 200 000. Når vi så på nivået på maksimal GI kontra nivået på et normalårsverk i Norge, så vi at GI falt fra 60 til 45 prosent av normallønnen i perioden 1977-2009. Vi tok disse alvorlige funnene opp med KUD, og har fremlagt et konkret forslag om å «avtalefeste at årlige justeringer skal skje med gjennomsnittet av lønnsveksten i statlig sektor.»
Den dårlige lønnsveksten skyldes at GI har ligget på lønnstrinn 1 som er et ellers ubrukt lønnstrinn i dagens Norge. Denne lønnsplasseringen gir et svært dårlig signal om lønnsnivå for kunstnere, og bør av den grunn alene, forlates.

Signaler fra departementet
Våre samtaler med KUD har vært konstruktive, og vi har opplevd at de har tatt imot våre innspill og statistikk med stor interesse. Foreløpige signaler er positive for GI-ordningens fremtid. Så får vi håpe at kulturminister Huitfeldt kjenner seg inspirert og utfordret til å benytte anledningen til å gjøre noe historisk for GI og landets kunstnere, enten ved å fleske til med fribeløpet eller fjerne avkortningsreglene. Da kan hun frigi det fulle potensialet som ligger i ordningen: nemlig å gi dyktige, aktive kunstnere den basistryggheten som skal til for å skape fantastisk kunst, samtidig som romslige rammer for egeninntekter gjør det mulig å oppnå en helt alminnelig norsk årslønn.