Juveler av såpe og propell

Av: Sissel M. Bergh

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Designet perfeksjon i form av pusset tre, stål og edle metaller setter ofte i gang en dyp mistenksomhet hos meg, men Sigurd Bronger kontrer med humor. Her er en dyktig håndverker som skaper kunst.

Utgivelsen Laboratorium Mechanum befatter seg med Brongers verk laget over flere tiår. Det er en lekker utgivelse: Innbindingen er i grått og gult med rød skrift hvor verket Ring, en ring med beholder for et gåseegg, er hovedfokus. Både i start og slutt av boka er mørkegrå fotografier som viser detaljer fra verkstedet med verktøy og hender, vist over helsider. Så følger tekstsidene i lysegrått som inneholder to omfattende analyser skrevet av Jorunn Veiteberg og Cecilie Skeide. Og i bokens midte; Brongers fine dokumentasjoner av egne verk.
Det har lenge vært skarpe skiller mellom kunsthåndverkere og billedkunstnere. Brongers arbeider befinner seg midt i skjæringspunktet. Han lager smykker som er mer som skulpturer å regne. De er konseptuelle, absurde, morsomme og perfeksjonert ut i fingerspissene. Det er smykker som kommenterer seg selv som smykker. De ler av sin egen perfeksjonisme ved å bringe inn masseproduserte elementer. De er bærbare skulpturer og smykker nesten umulig å bære.
Kunstneren har lenge vært kjøpt inn av alle mulige samlinger rundt om i verden, og vært ganske ukjent i sitt eget land. Men det er jo sånn det pleier å være. Denne boken er blitt laget i samband med en større mønstring av Brongers arbeider på Lillehammer Kunstmuseum. Nå er det umulig å ikke legge merke til han.
Det er et utpreget humoristisk skråblikk i det meste av det Bronger befatter seg med. Alt fra før nevnte gåseeggring til brosjer med såpestykker, svamper, pumper, trykkmålere og viskelær. Noen av disse perfekte objektene er klovneleker som man sprøyter vann igjennom eller har oppblåsbare ballonger som delelement. I et smykke i gul mageform har han laget kikkehull til navlen.
Han briljerer med ingeniørkunnskap. Han utfordrer ved å bruke sin mors gallesteiner. Han har laget diamantringer, som er stål sprøytet med diamantstøv. Eller enda bedre: selve boksen med diamantspray i et kjede = Diamantsmykke! Det er bare å ramse opp godbitene. Det er en merkelige innebygd logikk at smykkene hans blir det han ler av: Juveler for kongelige og den nye adel – i besittelse av økonomisk og kulturell kapital. Vi andre får nyte boka. På biblioteket.