• Astrid Haugens Hermes-skulptur har noe sterkt interessevekkende ved seg, den lavmælte fremtoningen til tross.

    KHiO/Kunstfag

Kunst og håndverk

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

I den øverste av de tre etasjene i Kunsthøgskolens Galleri Seilduken, som åpnet dørene for første gang nettopp med «Master Kunstfag 2011», har den begavede tegneren John Dæhli fylt en hel vegg med tegninger og grafikk.

Dæhlis arbeider kan leses som en refleksjon over de siste årenes dramatiske endringsprosesser på Kunsthøgskolen. De er både artige å gå på oppdagelsesreise i og et godt sted å starte en anmeldelse av årets utstilling, som representerer de gamle kunst- og håndverksskolefagene – tekstil, metall, grafikk og keramikk.
Dæhli har fulgt flytteprosessen fra den gamle bygningen i Ullevålsveien og til og med rukket å tegne utstillingen hans egne verker er del av i det nye bygget. For de særlig interesserte har han sågar laget to tegneserier - én fra den gamle skolen og én fra den nye.
Også Lillian Tørlen tematiserer utstillingens fysiske omgivelser, om enn på en ganske annen måte: Med utgangspunkt i bygningens ventilasjonsanlegg har hun laget Flow, en slående skulptur/installasjon av buktende rør som det dessuten er lyd i og som - på alle vis - utgjør sitt helt eget rom. I det hele tatt byr utstillingens tredjeetasje på mange fine arbeider som ofte vitner om de arbeidskrevende prosessene som ligger bak: Janne Kruse har formet rektangulære stålplater med sin egen kropp og hengt dem opp som monokrome bilder. Ann Iren Buan har farget papir med pastell og krøllet det sammen til elegante, fragile skulpturer under tittelen Whatever I do, All Remains the Same. Også Kristine Roald Sandøy forholder seg med sine grasiøse, bevegelige Ring i balanse-skulpturer til en modernistisk tradisjon. Blown Away som inkluderer et vinglass, inviterer til berøring. Astrid Haugens Hermes-skulptur har dessuten, i likhet med de to arbeidene hun stiller ut i førsteetasje, noe sterkt interessevekkende ved seg, den lavmælte fremtoningen til tross: Som en slags reduserte salgsboder, enten de har hørt hjemme i kunstverdenen eller forhandlet alskens produkter, står de der, uten varer eller objekter, og åpner for undring.
Den etter hvert gamle debatten om forholdet mellom kunst og håndverk er noe disse studentene blir tvunget til å forholde seg til. Under tittelen Posisjon Seilduken formulerer studieledelsen seg slik i katalogen: «En interessant mellomposisjon inntas mellom billedkunst og kunsthåndverk, mellom kunsthåndverk og design». Her er flere prosjekter som like godt kunne vært vist på kunstakademiets utstilling, og de fleste medier er representert: Video, tegning, grafikk, skulptur/installasjon, maleri og fotografi. Men mange av arbeidene til de 20 studentene - fra Norge, Kina, Polen og Danmark; også her flere kvinner enn menn - avspeiler imidlertid naturlig nok den særlige materialkunnskapen de har opparbeidet seg: Aurora Passeros imponerende arbeid i nylon, for eksempel, det uutgrunnelige Fan Their Hearts, eller Signe Solbergs omfangsrike stålskulptur Spring Ahead or Fall Behind. Ingen kan heller unngå å legge merke til Piotr Nowaks ruvende hjerne i keramikk, The Cortex Underneath.
At alle kunstfagmasterstudentene i år for første gang har fått vise arbeidene sine i samme lokale er et fremskritt og har falt heldig ut for utstillingen, som er ujevn, men sjelden kjedelig.