• Kaja Cxzy Andersen, live chat og videoinstallasjon fra bachelorutstillingen i Tromsø Kunstforening.

    Frank Ludvigsen

Problemfri kunst

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

For andre gang i historien åpner Tromsø Kunstforening dørene for bachelorutstillingen til studentene ved skolen som ligger et steinkast unna og reklamerer med å være «verdens nordligste kunstakademi».

Ifølge Kunstforeningen gir den geografiske plasseringen utstillingen et særegent preg, men selv kan jeg ikke se annet som vitner om opphav i nordområdene enn en ensom isbjørn i Kjetil Kristensens mørke installasjon.
«No Problem», heter utstillingen. Den vennlig innstilte kan lese tittelen som et ironisk spark eller en energisk hilsen på kunstens vegne; den ondsinnede som et tegn på den tilsynelatende lettsindigheten selv studenter tillater seg å omgås institusjonen med: De tunge konseptuelle eller politiske problemstillingene er dårlig representert, og her er ingen malerier, ingen grafikk, knapt noen skulptur i tradisjonell forstand, og bare ett fotografi. Dét er til gjengjeld del av en større installasjon, utstillingens foretrukne form ved siden av videoen og performancen. Her finnes rikelig med «found objects» - Europallene studentene har fått av Mack-bryggeriet over gaten preger flere verk - men den vitale utstillingen inneholder også noe for dem som klager på at unge kunstnere ikke lenger «lager ting»: Som utgangspunkt for sitt chatte-tematiserende verk har Kaja «Cxzy» Andersen gitt form til en gigantisk Mac-maskin i tre. Sigrid Bendz har omskapt sitt rom til en imponerende installasjon av sand. Det skjøre verket gir assosiasjoner til «land art» og tematiserer det menneskeskapte landskapet. Nærmere readymaden befinner Alice Welsh' elegante bokskap seg: Istedenfor sjokolade, har Welsh fylt en salgsautomat med egenskrevne bøker i sterke farger, og satt den på sokkel. Ved siden av å gi assosiasjoner til modernistisk maleri, åpner skulpturen dermed for en interaktiv prosess.
At kullet består av bare ti studenter, gir stort sett verkene godt med plass. Studentene har med iver gitt seg i kast med 1800-tallsrommene, og utnyttet branntrapper (Ida Morken Rasmussens aparte katteinstallasjon) og spesialkonstruert egne kinosaler. Erlend Grevskott har laget to kvikke videoer: Skog, som tematiserer kunstforståelse, er passende nok montert i trappa som fører opp til utstillingen. I Tina Lindvalls 30 minutter lange video snakker en ung kvinnelig maler om da hun reiste til Frankrike for å finne roen etter et brudd, men endte med å forelske seg i en Don Juan fra borgerskapet som nå har etterlatt henne i uvisshet. Kvinnen er en engasjerende og utpreget selvrefleksiv forteller, og videoen tematiserer både fortelling, språk, kunst og sosiale roller.
Formidling har imidlertid ikke stått i høysetet, velformgitt publikasjon til tross. Utstillingen er rett nok av det mer fortellervillige slaget, men noen ganger gjør det likevel kunsten temmelig stum. Mye tankevirksomhet har ganske sikkert gått inn i Elisabeth Sveistrups MOTSTAND, men verket er og blir en ansamling planker og Mack-paller som publikum kan gå på.
Tilfeldighetene ville at jeg var tilstede på åpningen. Dét innebar å overvære en performance/tale av en medstudent som muligens hadde vært gangbar om hun skulle markere avslutningen av ungdomsskolen. Nå er det imidlertid fritt fram.