Helene Sommer velger ett verk

Av: Eva Løveid Mølster

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

Helene Sommer mottok nylig Royal Caribbean Arts Grant 2011 og er aktuell i prosjektet «History Forms my Revolution» i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.

– Hvorfor velger du Pierre Huyghes The Third Memory?
– Jeg kommer stadig tilbake til dette verket, og det er et arbeid jeg husker godt. Det berører mange områder som interesserer meg i forhold til hukommelse og historie, og det er et forholdsvis catchy og sjenerøst verk med mange komplekse lag som har åpenbart seg over for meg over tid. Jeg så The Third Memory første gang i forbindelse med gruppeutstillingen «History Will Repeat Itself» på Kunst-Werke i Berlin i 2007.

– Kan du fortelle litt mer om de komplekse lagene du nevner?
The Third Memory er en videoinstallasjon som tar utgangspunkt i Sidney Lumets film Dog Day Afternoon fra 1975, med Al Pacino i rollen som bankraneren John Wojtowicz som begikk et mye omtalt bankran i Brooklyn i 1972. Huyghe rekonstruerer scenografien fra filmen og lar Wojtowicz spille seg selv og fortelle sin egen historie 30 år etter bankranet. Huyghe sidestiller opptak fra rekonstruksjonen med klipp fra filmen Dog Day Afternoon. Når man ser hvor like rekonstruksjonen og filmen til tider er, så dukker spørsmålet opp om Wojtowicz’ minne har blitt formet av filmen eller omvendt, og om hva som dokumenterer hva og hvem som imiterer hvem. Dette til tross for at Wojtowicz var svært opptatt av at filmen ikke hadde fortalt sannheten.
– Wojtowicz nevner i rekonstruksjonen at han og hans medskyldige hadde sett The Godfather med Al Pacino som inspirasjon, samme dag som bankranet ble begått. Det at Pacino spiller Wojtowicz i Dog Day Afternoon tre år senere, trigger også spørsmål om fiksjonens tilstedeværelse i virkeligheten. Wojtowicz instruerer de andre deltakerne i rekonstruksjonen og man får nærmest følelsen av at han regisserer sin egen drøm. Når han refererer til «the real movie» så er det ikke godt å si hvilken film han egentlig viser til.

– Er det andre verk av Pierre Huyghe du har noe forhold til?
– Jeg kjenner til flere verk av Huyghe, og noen av dem, spesielt animasjonene, har jeg et litt ambivalent forhold til. Mens andre verk som Streamside Day som jeg så på Moderna Museet i Stockholm i 2005, og Blanche Neige Lucie som jeg kun har sett online, har jeg likt veldig godt.

–– Hvordan ser du på dine egne verk i forhold til The Third Memory?
–– Jeg er blant annet interessert i møtepunktet mellom fiksjon og virkelighet i forhold til media og populærkultur og innvirkningen dette har på hukommelse og historiefortelling. Dette blir også berørt i The Third Memory. Arbeidet har fått meg til å gruble en hel del, som er den beste opplevelsen et verk kan gi meg.