• Kaleidoskop på Nordlichter, festivalen for nordisk musikk og kunst i Berlin. Den er ett av prosjektene som har mottatt støtte fra Kulturkontakt Nord.

    Sonja Müller

Evaluering av den nye nordiske kulturstøtten

Av: Trine Thorbjørnsen

Publisert:

Utgave: 4/2011

Del: 

En ny evaluering fra Telemarksforsking støtter i hovedsak reformen av den nordiske kulturstøtten, men er skeptisk til inkludering av amatørkunst. Videre gir den stryk til dialogen mellom myndigheter, administrasjon og aktører.

Det nordiske kultursamarbeidet bæres oppe av bevilgende institusjoner som Nordisk ministerråd og Kulturkontakt Nord (KKN), som administrerer programmer og støtteordninger til kunst og kultur.
I 2005 ble det besluttet å endre denne kulturstøtten. Midlene ble samlet i to store programmer, Kultur- og kunstprogrammet og Mobilitetsprogrammet. Reformen førte til at en rekke fag- og samarbeids-komiteer ble nedlagt og antallet sakkyndige ble redusert. De faglige administrasjonene ble erstattet med fellesorganet Kulturkontakt Nord, og i tillegg ble dialogforumet Nordisk kulturforum etablert i 2010. Reformen har åpnet ordningen for nye samarbeidsområder og grupper. Blant annet har amatørkunst og de baltiske landene blitt inkludert.

Skeptisk til inkludering av amatører
Selv om evalueringen i hovedsak anbefaler å opprettholde den nåværende strukturen, kan det være uheldig at amatører og profesjonelle inngår i samme ordning. Dette mener professor Per Mangset, som har skrevet rapporten sammen Ola K. Berge.
– Å inkludere amatørvirksomhet innenfor samme ordning kan være med på å svekke profesjonaliseringen av kunstfeltet. Vi er skeptiske til om en sammenslåing egentlig vil komme amatørene til gode i forhold til kvalitetskriteriene. Hvis kulturpolitikerne ønsker å satse på amatørkunst, anbefaler vi å opprette et særskilt program under Ministerrådet, sier Mangset.
Evalueringen anbefaler å videreføre programmene med tidsavgrenset prosjektstøtte, primært til profesjonelle kunstnere.
– Dette har mange fordeler: Det fungerer demokratisk for kunstnermiljøene, i den forstand at initiativene kommer «nedenfra», fra brukerne. Støtteordningene speiler dagens kunstliv og evner å fange opp endringstendenser. De er dessuten populære blant brukerne. Men mange etterlyser også mer langsiktige støtteordninger.

Baltisk deltakelse
Et av målene for reformen har vært å åpne for nye samarbeidspartnere, som har gitt søkere fra de baltiske landene tilgang til den nordiske kulturstøtten.
– Selv om det kulturpolitisk er uklarhet om hvor vidt vi skal definere de tre baltiske landene, Latvia, Litauen og Estland som en del av Norden, foreslår vi at baltiske søkere får tilgang til Kultur- og kunstprogrammet. Vår brukerundersøkelse viser at utvidelsen i hovedsak oppleves som positiv av kunstnerne selv og organisasjonene deres. Over 60 prosent mener denne utvidelsen har vært meget eller veldig heldig, mens bare fem prosent mener den har vært meget eller veldig uheldig.

Dårlig dialog
Til tross for de generelt gode resultatene i evalueringen, kommer det nyetablerte dialogforumet Nordisk kulturforum svært dårlig ut. Kulturforumets oppgave er å utveksle ideer og informasjon mellom ministerrådet og aktørene i kultur- og kunstlivet, noe som skal sikre en utvikling av programmene og konkrete framtidige initiativer for kulturlivet i Norden.
– Brukerundersøkelsen gir en ganske nedslående evaluering av Nordisk kulturforum. Det virker ikke som om man har lyktes med å gjøre forumet til et synlig og kraftfullt virkemiddel. Vi mener det må gjøres en betydelig innsats for å utvikle dette dialogverktøyet, og foreslår at det etableres et årlig dialogmøte. Her kan politikerne, administrasjonen og de sakkyndige drøfte kunstfaglige, kulturpolitiske og administrative spørsmål, understreker Mangset.