• Kunstfag handler ikke om å sitte fast i tradisjonelle forvetninger om verkstedsbasert kunst, sier Jørn Mortensen, ny dekan ved Kunstfag, Kunsthøgskolen i Oslo.

    Tone Berg Størseth

Vil språkliggjøre Kunstfag

Av: Tone Berg Størseth

Publisert:

Utgave: 5/2011

Del: 

Jørn Mortensen startet i stillingen som dekan ved Kunstfag på Kunsthøgskolen i Oslo i august. Med en mer teoretisk tilnærming til fagene, ønsker Mortensen å språkliggjøre de verkstedsbaserte kunstpraksisene.

De siste årene har det vært et identitetsspørsmål knyttet til Kunstfags profil som fakultet. Rollefordelingen mellom kunstakademiet og kunstfag har vært uklar, og det har vært ulike meninger rundt hvorvidt studiet skal utvikle seg mot å bli et rent håndverks- og teknologistudie.
Hva mener du at Kunstfag står for, og i hvilken retning er Kunstfag i ferd med å utvikle seg?
– Det ligger en rekke utfordringer og muligheter når det kommer til Kunstfag som vi må jobbe videre med. Dette studiet handler om en affinitet til materialer, ikke bare som tradisjon, men også i form av nysgjerrighet til materialet. Det er ikke lenger sånn at industrien forvalter håndverkstradisjonene, i en postindustriell situasjon er det heller utdanningsinstitusjonene som forvalter og formidler verkstedstradisjonene.

Mortensen tror utfordringen for skolene blir å forvalte dette parallelt med at fagene er i en kontinuerlig endring. Han mener at Kunstfag ikke handler om å sitte fast i tradisjonelle forventninger om verkstedbasert kunst, men å ta vare på og utvikle språket og praksisen som er knyttet til de ulike fagområdene.

Tilstede i verden
Mortensen har lang fartstid fra norsk kunstliv, blant annet fra Momentum, OCA og Kunsthall Oslo.

På hvilken måte vil du bruke din posisjon for å styrke Kunstfag som studie og fakultet?
– Det er viktig at elevene blir gode på det de gjør, at de vokser frem av praksisen de får her, og at de utvikler et språk for sin kunstpraksis. Jeg ønsker å være med på å ta vare på de materialbaserte teknikkene som tradisjon og hjelpe til med en språkliggjøring av fagene sånn at studentene som kommer ut er skikket til å klare seg utenfor institusjonen vegger, i en kunstvirkelighet som nettopp bruker språket.

Mortensen ønsker å gjøre seg kjent med hvordan undervisningen og verkstedene fungerer og å holde en nær dialog med studenter og lærere.
– Jeg vil bruke mitt nettverk og mine 20 års erfaring i formidlingsbransjen, og samarbeide tett med andre institusjoner, kunstnere og kuratorer. Det er viktig at elevene jobber tett på kuratorer og kunstnere også i en produksjonsprosess på verkstedene. Derfor vil jeg bringe inn kunstnere som er knyttet til konkrete utstillinger og prosjekter. Kunstfag må være en institusjon som er tilstede i verden, understreker dekanen.

Mer teoretisk tilnærming
Tidligere har det vært diskusjoner rundt hvordan et masterstudie på Kunstfag skal legges opp ettersom spennet mellom de ulike fagområdene er stort. Mortensen mener masterprogrammet skal være fordypning med utgangspunkt i den praksisen man tilegner seg på bachelornivå.
– Som eksempel kan jeg nevne at jeg for tiden jobber med å utvikle et masterstudie om kunst og offentlighet, som vil gi elevene en mer teoretisk og problematiserende tilnærming både til kunstnerrollen og til konteksten i den kunstneriske praksisen de opererer i, forteller han. På hvilken måte denne mastergraden skal inkorporeres som en del av Kunstfag er foreløpig for tidlig å si noe mer om, men dekanen mener det uansett er vesentlig å styrke forumene hvor studentene møtes for diskusjon og kritisk tenking. Evner man å produsere språket om kunstnerpraksisen, spiller det ingen rolle hvilken tradisjon man kommer fra, eller jobber i, tror Mortensen.
– Utover dette er det viktig for meg at bachelorstudentene blir såpass utfordret og stimulert at de ønsker å strekke seg videre til et masterstudie, sier Mortensen.