• Milica Tomić, One day, instead of one night, a burst of machine-gun fire will flash, if light cannot come otherwise (Oskar Davičo – fragment of a poem). Aksjon/intervensjon i det offentlige rom. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren.

    Srđan Veljović

Fascismen i detaljene

Av: Rasmus Hungnes

Publisert:

Utgave: 5/2011

Del: 

Det kroatiske kuratorteamet What, How and for Whom (WHW) står bak utstillingen «Details» på Bergen Kunsthall. De er opptatt av de gryende, nyfascistiske tendensene i europeisk samfunnsliv, og har valgt ut seks kunstnere som på ulike måter belyser dette.

Tittelarbeidet for utstillingen er den israelske dokumentarfilmskaperen Avi Mograbis prosjekt Details, som består av utdrag og ubrukte scener, detaljer, fra lengre, dokumentariske filmer som problematiserer konflikten i Israel. I Bergen Kunsthall viser han en video- og lydinstallasjon bestående av 15-20 utvalgte detaljer. For å avsløre den skjulte fascismen, ofte kamuflert som politisk nødvendighet, må man gå detaljene etter i sømmene, mener kuratorene.

Arbeidene i utstillingen reflekterer rundt kunstens posisjon i dagens samfunn og stiller spørsmål ved mulighetene, men også utilstrekkelighetene ved engasjert kunst.
– Spørsmålet om kunstens rolle i samfunnet er for oss nært knyttet til utstillingsformatet. Utstillinger er spesifikke steder der kunst blir kritisk presentert, og kunnskap blir produsert. Kunst kan legge til rette for en alternativ oppfatning av det politiske miljøet og den sosiale virkeligheten. I utstillingsrommet kan man fremdeles ta opp problemstillinger som ikke så lett lar seg behandle andre steder. Det er en av levningene av den offentlige sfæren som kan brukes til å åpne for spørsmål om hva både kulturpolitikk og kultur kan være i dag. Selvfølgelig er ikke kunstfeltet a priori positivt eller negativt, men det er det faget vi vier oss til, to take it to it’s limits, sier WHW.

En reaksjon
– I vår kuratoriske praksis starter vi ofte med en referanse til en viktig tekst, kulturell hendelse eller et kunstverk, sier WHW. – Eller en dedikasjon til en offentlig figur, hvis persona kan bli brukt for å skake ved, eller til og med bryte ned, bestående mentale eller ideologiske stengsler i samfunnet. Og vi lager ikke bare utstillinger. Vi prøver også å utvikle prosjekter som utfolder seg over en lengre tidsperiode, slik som «Broadcasting, dedicated to Nikola Tesla» i 2001-2002, en halvannet år lang serie kulturelle hendelser der spørsmål ble stilt ved temaer beslektet med media; distribusjonen av informasjon, copyright, vitenskapspolitikk og så videre. Vi ønsker at prosjektene våre åpner diskusjoner om traumatiske eller kritiske punkter ved samfunnet.

Navnet sitt har gruppen tatt fra sin første utstilling, i 2000 i Zagreb: «What, How and for Whom, dedicated to the 152nd anniversary of the communist manifesto». Det refererer til de grunnleggende spørsmålene i alle økonomiske organisasjoner, spørsmål som også gjelder for produsjonen av utstillinger og kunstverk. I 2009 kuraterte teamet Istanbul-biennalen, som i likhet med «Details», var preget av et sterkt politisk og sosialt engasjement.
– Det som først koplet oss sammen, var behovet for å reagere på den totale mangelen på intellektuell kontekstualisering av overgangen fra sosialisme til kapitalisme i Kroatia, og den ensporede nasjonalismen som karakteriserte epoken. I Kroatia på 90-tallet var det intellektuelle etablissementet engasjert i kampen for det enestående i den nasjonale kulturen, og mot venstrevridd kulturell hegemoni. Dette ble tolket som et utenlandsk, eksternt element som truet den nasjonale renheten. Kampen inkluderte omskriving og forfalskning av historie; produksjon av kollektivt hukommelsestap. Ved å organisere en utstilling dedikert til det kommunistiske manifest erklærte vi vårt ideologiske ståsted som antifascistisk og anti-antikommunistisk.

Den tause fascismen
«Details» tar utgangspunkt i tekstsamlingen How much fascism? av Rastko Mocnik. Samlingen ble publisert i 1998, midt under oppløsningen av Jugoslavia, og tar for seg hvordan overgangen fra sosialisme til kapitalisme førte til fremveksten av fascistiske krefter i området. Ifølge WHW har mange ting blitt verre siden Mocnik skrev disse tekstene.
– Inspirasjonen til å studere den hverdagslige, tause fascismen ble utløst av forekomster av høyreekstreme, fascistiske, tendenser i hele Europa: I Nederland, Ukraina, Finland, Sverige, Østerrike, EU-parlamentet og så videre. Vi var interessert i å se på hvordan denne utviklingen, som tidligere har vært beslektet med perifere regioner i overgang til demokrati, har forflyttet seg til Europas kjerne.

Kunsten
De seks kunstnerne som vises på «Details», kommer fra ulike steder i verden; USA, Serbia, Tyrkia, Israel, Danmark og Norge. Alle arbeidene ønsker å skape forståelse for de politiske og sosiale forholdene i dagens samfunn, og bygge en type solidaritet som stikker dypere enn bare toleranse.

Trevor Paglen opererer i grenselandet mellom sosialvitenskap, detektivarbeid, astronomi og samtidskunst. Arbeidene hans etterforsker USAs hemmelige militær- og CIA-operasjoner. I utstillingen vises en serie uskarpe foto, hvor man kan se fasiliteter som offisielt er ikke-eksisterende og har bånd til CIA-programmet extraordinary rendition: Kidnapping og omplassering av uønskede personer, for eksempel mistenkte terrorister, uten å gå via rettssystemet og ofte til steder der tortur praktiseres.

One day, instead of one night, a burst of machine-gun fire will flash, if light cannot come otherwise er tittelen på Milica Tomics bidrag, en installasjon som tar for seg politisk vold, minner og traumer, med fokus på spenningen mellom personlige opplevelser og mediakonstruerte bilder. Arbeidet følger Tomics vandreaksjoner, hvor hun besøker steder der antifascistiske aksjoner under 2. verdenskrig fant sted. Lydsporet er bygd opp av intervjuer med protagonister fra den antifascistiske og kommunistiske bevegelsen i Beograd, mennesker som personlig deltok i de historiske aksjonene arbeidet erindrer.

Superflex, Lene Berg og Burak Deliers bidrag reflekterer rundt nåtidige fascistifiserings-prosesser. Superflex’ tekstarbeid Foreigners please don’t leave us alone with the Danes! er relatert til dansk anti-innvandringspolitikk. Den tyrkiske kunstneren Burak Delier viser arbeidet The Feasibility Research, som tar for seg et fenomen kalt «kognitive arbeidsforhold», hvor alle mentale, sanselige og personlige egenskaper blir kolonisert. Slik tematiserer han måter kontrollerende samfunn kan bruke psykologi og fokusgruppeundersøkelser på for å tvinge og manipulere befolkningen. Han har også stiftet det imaginære selskapet Teryson/Reverse Direction, som har utviklet demonstrasjonsjakken Parkalynch, designet for å beskytte demonstranter fra politiet. Lene Berg har produsert en antiskulptur til utstillingen som skaper et uventet møte mellom to produkter av det norske samfunn: Brunost og Quisling. Det handler om å kritisere mekanismene for nasjonal representasjon.

Å synliggjøre konflikter
WHW forteller at det til tross for fremveksten av ekstreme og lett gjenkjennelige manifestasjoner av fascisme i hele Europa, finnes en overlagt unnvikelse i samfunnet generelt fra å se på dette faktumet og analysere grunnene til det. – Som kunstneren Milica Tomić sa i et intervju: «Man vet ikke hva som er farligst: Å kalle noe fascisme for tidlig, eller å unnlate å kalle det ved sitt virkelige navn.» En av tingene vi ønsker å vektlegge gjennom utstillingen er nettopp det faktum at samfunnet må samle mot til å begynne å snakke om fascisme, heller enn å late som at det ikke eksisterer. Det er vår rolle som kulturarbeidere å stoppe denne unnlatelsestrenden, og å synliggjøre den gradvise, og dermed ikke særlig merkbare, glidningen mot radikalisering.

– Vi ønsker å behandle de ideologiske og sosiale implikasjonene for dagens ekstreme økonomiske utnyttelse, den svekkede troen på muligheten for generell deltakelse i representativt demokrati. De grusomme hendelsene i Norge 22. juli har forandret både konteksten og lesningen av utstillingen voldsomt fra da vi startet forberedelsene av den. Slik tror vi angrepene på Oslo og Utøya kan vise seg å bli et vendepunkt for viljen til å vedkjenne seg eksistensen av nåtidig fascisme, sier WHW.