I øyeblikket: Hans-Ove Granath

Av: Tone Berg Størseth

Publisert:

Utgave: 6/2011

Del: 

Aktuell med en retrospektiv utstilling på Østfold Kunstnersenter/ Fredrikstad kunstforening.

– Fortell om utstillingen du skal ha på Østfold Kunstnersenter i november.
– Ettersom det er en retrospektiv utstilling kommer jeg til å vise verk som spenner helt fra den spede begynnelsen av min karriere og frem til nye arbeider jeg håper å få ferdig til åpningen. Jeg planlegger å gå grundig til verks og til og med inkludere opptaksprøven jeg gjorde til Kunstakademiet i Stockholm. Grunnen til at jeg tar med såpass tidlige arbeider er fordi det var med dette jeg oppdaget og forstod kunstens muligheter.

– Kan du si litt om disse nye arbeidene?
– Jeg jobber for tiden med tegninger, foto, lakkrelieffer og ulike abstrakte bronseformer. Arbeidene kan beskrives som distanserte, men også engasjerte betraktninger av samfunnet. Man kan si at de avdekker noen av spenningene og paradoksene den moderne sivilisasjonen rommer.

– Hva slags utfordringer møter deg i arbeidsprosessen mot en retrospektiv utstilling?
– De senere årene har jeg viklet meg inn i ulike temaprosjekter innen tegning og skulptur som tar umenneskelig lang tid rent teknisk og produksjonsmessig. Denne tendensen har jeg imidlertid tenkt til å få halshugget, ettersom det har resultert i at jeg snart ikke våger å få nye ideer. Det er disse prosjektene som skal avsluttes med den kommende utstillingen. Utover dette har jeg bestemt meg for å presentere arbeidene i desennier. Hver sal kommer stort sett til å representere hvert sitt tiår fra 70-tallet og frem til nå.

– Hvilke problemstillinger i norsk kunstliv irriterer deg, og hva synes du er positivt?
– Departementets manglende innsikt og forståelse for kunstutdanningens vesen irriterer meg kraftig. Jeg frykter en fremtid der de administrative kreftene tar over for den kreative prosessen. Av positive ting må jeg nevne garantiinntekten. Jeg er selv innehaver av denne, og synes det stort sett er en fantastisk ordning. Det eneste som er problematisk er at man ikke får trukket fra utgifter til kunstproduksjon.

– Hvordan oppfatter du den norske kunstscenen?
– Jeg er imponert over vitaliteten og mangfoldet i den unge norske kunsten, men som nevnt tidligere er jeg bekymret for kunstutdanningens fremtid. Store enheter og administrasjon er ikke løsningen på alt.

– Har du sett noen utstillinger i det siste har gjort spesielt inntrykk på deg?
– Det er noen år siden. Sist var på Louvre Museum i Paris. Jeg gikk dit for å ta turistfellen Mona Lisa ned fra sin pidestall. Tid og rom forsvant. Jeg fikk tatt en prat med Leonardo. Det var topp!

– Hvilke kunstnere eller kulturelle uttrykk er det som interesserer og inspirerer deg?
– I arbeidene mine tar jeg ofte utgangspunkt i det moderne samfunnets differensierte felt, som entreprenørskap, arkitektur og design. Ellers bruker jeg alltid musikk som stimulering for å komme i modus når jeg jobber på atelieret. Akkurat nå hører jeg mye på Juana Molina, en argentinsk eksperimentell musiker, og Rokia Traoré fra Mali.