Et hav av materialer

Av: Hanne Hammer Stien

Publisert:

Utgave: 6/2011

Del: 

Ved å gjenvinne materialer, kunstnerisk tema og kunstverk bearbeider «Summer moved on» det kjente uten at det blir for gjenkjennelig.

Tematisk plasserer «Summer moved on» seg i forhold til vanitas og memento mori-tradisjonen i kunsthistorien. Dette kommer eksplisitt til uttrykk både i Markus Lanttos tekst og i Tommy Høviks arbeider, der dødninghoder og resirkulerte urnerester spiller sentrale roller. Påminnelsen om vår dødelighet skaper på samme tid ikke den eneste inngangen til utstillingen. Forgjengelighetsestetikken i mange av arbeidene bringer opp det materialitetsteoretiker Tim Ingold kaller «materialenes flyt». Som alle andre skapninger, skriver Ingold, svømmer vi i et hav av ulikartede materialer som kontinuerlig inngår i frembringelses- og transformasjonsprosesser. Utstillingen gjør oss ikke bare oppmerksom på de prosesser alle materialer til enhver tid står i, men poengterer samtidig at det materielle har en fundamental rolle i billedkunsten.

For to av kunstnerne, Rina Lindgren (utstillingens kurator) og Thomas Falstad, har arbeidet med fysiske tilstander og rom, henholdsvis innenfor tegning og maleri, ført til en utforskning av skulpturen. I maleriet Spectre III (The Architect) har Falstad bygd opp et lagdelt billedrom, der landskap og klassiske, arkitektoniske elementer smelter sammen. Som et spøkelse fra historiens underside kommer en mannsperson til syne i sentrum av billedflaten – Hitlers arkitekt, Alfred Speer. I skulpturen Blocks trekker Falstad videre referanser til arkitektur. Trestokkene, som kunstneren selv har påført patina, danner et storbylandskap, der et forfallent høyhuskvartal synes i fare for å falle sammen.

Lindgrens tegning What is left behind III viser en mannskropp som er i ferd med å bli fortært av en trestamme. Mannen vender et nokså uttrykksløst ansikt mot betrakteren, og det er som om han har gitt seg hen til det som nødvendigvis må skje. Undersøkelsen av transformasjonsprosesser får en annen form i Lindgrens The beginning of nothing. For å se hvordan et hus ville kunnet smelte har Lindgren bearbeidet en husform støpt i voks. Lars Skjelbreia forholder seg også fysisk forskende til materialene han bruker. I Endogenous flame har han fotografert en treplanke mellom hver gang han har høvlet en bit av treet. Disse fotografiene er deretter satt sammen til en animasjon, der flammende bevegelser oppstår som et resultat av at årringenes mønster forandrer seg.

Ved å spille på det klisjéfylte og ironiske klarer «Summer moved on» å minne om det betydelige uten at det blir alvorstynget. Et eksempel på dette er Høviks Untitled der teksten «how little things end up meaning the most» i nærmest uleselige bokstaver er skrevet på hvitt papir. En ukjent kunstner, Kr. Caspersen, har også fått plass i utstillingen. Hans maleri, Under breen fra 1946, er hentet frem fra kunsthistoriens «søppelhaug», og plassert i galleriets inngangsparti. Verket blir dessverre ikke tydelig nok innlemmet i helheten, men symboliserer likevel den etikken utstillingen etablerer, der aktsomheten overfor det materielle, og resirkulering som metode, stadig velter opp i nye sammenhenger.