Problematisk statistikk

Av: Gry Hartvigsen

Publisert:

Utgave: 6/2011

Del: 

Kunstfagskoler skal ifølge Utdanningsdirektoratet være en selvstendig, yrkesrettet utdanning og ikke være forskoler til høyskoler. Likevel har de plikt til å føre statistikk over hvilke elever som går videre til høyskoler. Det gjør de i liten grad.

Billedkunst ønsket å lage en landsstatistikk over hvor mange elever fra fagskolene og forskoler som kommer inn ved kunsthøyskoler. Det viste seg å bli vanskelig. Det er kun fagskolene som er pliktige å føre denne type statistikk, men mange av skolene har ikke tallene.

Rektor ved Kunstskolen i Roga-land, John Øivind Eggesbø, er veldig glad for at enkelte av deres studenter kommer inn ved høyskolene, men bruker ikke disse tallene i direkte markedsføring av skolen. – Mange av våre studenter kommer inn ved høyskoler, og vi synes det er viktig å føre denne type statistikk, også før vi ble en fagskole. Men siden vi også utdanner utøvende kunstnere, er det vel så viktig å registrere at en tidligere student starter egen virksomhet
Endret mandat
Eggesbø snakker om modenhet og egenutvikling innen det kreative og kunstneriske uttrykket, og mener at man etter en toårig-utdannelse på en fagskole ikke kan forvente å bli kunstner på toppnivå, men kan likevel bruke utdannelsen innen kunstfeltet. Vil du til toppnivået som billedkunstner må du forske videre på eget uttrykk ved bachelor og masterstudier, sier han. – Å følge opp studentene etter å ha gått ut av skolen er rett og slett en kvalitetssikring, man får mulighet til å spørre hva de gjerne ville ha lært mer om, sett fra den situasjonen de befinner seg i nå, sier han.

Også fungerende rektor ved Kunstskolen i Bergen, Øyvind Pål Farstad, understreker at selv om de fører statistikk over studenter som går til høyskoler, og de har gode tall, så er det ikke dette skolen fokuserer på utad. – Mange studenter søker flere år før de kommer inn, og noen trenger et eller flere år etter kunstskolen for å modnes, men kommer inn på et senere tidspunkt. Det er ingen selvfølge at det er til studentenes beste at de går rett fra en kunstfagskole til en høyskole, sier Farstad.

Utfordrende
Rektor ved Einar Granum Kunstfagskole, Ilmi Gutzeit Mathiesen, sier at det har vært utfordrende å føre en nøyaktig statistikk over hvor mange studenter som går videre til høyskoler. – Vi oppfordrer studentene til å gi oss tilbakemelding hvor veien går videre, men dette har ikke gitt oss en helhetlig oversikt. Vi har nå begynt å bruke et datasystem, som vil gjøre det lettere for studentene å logge seg inn i ro og mak etter endt skolegang og gi beskjed om hva de gjør. Vi vil ikke bare vite om elever går videre til kunsthøyskoler, men generelt hvor de ender opp, sier Mathiesen.

Hun sier noen elever som går på Einar Granum finner ut at de vil bruke den til noe annet enn å bli billedkunstner.– Å skulle overleve som kunstner krever både hardt arbeid, flaks og at man tør å være synlig, og det er ikke alle det passer for, sier hun.

Mer fristilt
Christian Bould, rektor ved Prosjektskolen, sier at de ikke har en oversikt over hvor mange elever som har blitt tatt opp til høyere kunststudier. – Vi har søkt om å bli en fagskole, men har ikke fått søknaden innvilget ennå. Derfor har vi fortsatt som mål å få flest mulig elever inn ved kunsthøyskoler. Fordelen er at vi står friere innen undervisningen siden vi kun forplikter oss til læreplaner vi selv har utviklet. Det gjør at vi kan følge kunstens utvikling, sier Bould.

Han ble rektor for et år siden og vet ikke hvorfor man ikke har sett nødvendigheten av en statistikk av dette slaget. – Jeg tør påstå at vår skole er best til å få elevene våre videre til kunsthøyskoler, selv om jeg ikke har konkrete tall. Og fra og med i år skal vi ta kontakt med avgangselever og høre hvor de blir av, sier han.