Veivesenet skrinla kunstprosjekt

Av: Therese Søgård

Publisert:

Utgave: 7/2011

Del: 

Lars Ramberg vant en statlig konkurranse om å utsmykke fire betongtårn i Oslo. Tre år senere har Statens vegvesen fortsatt ikke gjennomført prosjektet og sier at saken er avsluttet.

– For å være ærlig synes jeg det er rart at ikke situasjonen har skapt mer debatt og engasjement i fagmiljøet. Dette er jo ikke et isolert tilfelle, men viser hvordan kunst til stadighet blir nedprioritert og ignorert i Norge, sier Ramberg til Billedkunst.

De fire ruvende, grå betongtårnene fungerer som luftekanaler for Bjørvikatunnelen. Oslo kommune og Statens vegvesen ønsket å gjøre dem mer attraktive og inviterte flere kunstnere til å delta på en konkurranse. Lars Ramberg var en av dem som ble forespurt. Resultatet ble prosjektet Yersenia pestis; et kontekstuelt verk som sett i lys av svartedauden, diskuterer norsk identitet i en nyrik bydel, som ikke har vært befolket siden pesten. Svartedauden, som drepte 80 prosent av alle nordmenn, kom til Norge via skip akkurat der hvor tårnene står, i 1348. Kunstnerens vinnerprosjekt består 72 000 lysdioder formet som den genetiske barkoden for pestbakterien.

For dyrt
Bare gjennomføringen av konkurransen kostet Oslo kommune og Statens vegvesen rundt 500 000 kroner, ifølge NRK. Prisen på prosjektet var 15 millioner kroner. Men etter at Yersenia pestis enstemmig vant konkurransen, fant Statens vegvesen ut at drift og vedlikehold ble for dyrt.
– Etter at jeg vant konkurransen hadde vi et møte hvor jeg ble informert om at det ikke fantes penger i det hele tatt. Så ble det stille, forklarer Ramberg.

Halvannet år senere ble han kontaktet av veivesenet for et nytt møte. Da hadde det dukket opp fem millioner kroner, og Ramberg ble bedt om å redusere omfanget av kunsten – til en tredel av det opprinnelige budsjettet.
– Jeg var villig til å gjøre et forsøk, men under tvil, sier kunstneren. Han insisterte på å utvikle begge alternativene; det opprinnelige prosjektet og et redusert alternativ.

Ifølge Ingun Risnes, seksjonsleder for planseksjonen i Statens vegvesen i Oslo, ble prosjektet lagt på is fordi de ikke kunne komme til enighet med kunstneren.
– Vi ønsket en dialog om endringer for å redusere omfanget, men vi ble ikke enige, sier Risnes.

Gavepakke
Ifølge Ramberg er aktører i næringslivet villige til å lage et spleiselag dersom veivesenet og kommunen kommer på banen, men han ønsker ikke å gå ut med hvem det er snakk om. Risnes sier at de har lagt merke til at en alternativ økonomisk løsning har blitt presentert i pressen.
– Men vi har ikke fått noen konkrete henvendelser, sier hun og legger til at de er interessert i å diskutere alternative måter. Men en mail til Billedkunst skriver hun at veivesenet anser saken som avsluttet, og at det heller ikke blitt diskutert å utlyse noen ny konkurranse.
– Det var ingen forutsetning i byggetillatelsen fra Oslo kommune at tårnene skulle dekoreres med kunst. Det var imidlertid et ønske om at dette ble vurdert, opplyser hun. Risnes tar selvkritikk på veivesenets vegne.
– Det vi kanskje ikke så da vi lyste ut konkurransen, var at vi hadde lite fokus på drift og vedlikehold. Det har vi tatt lærdom av, sier hun.
– Drift og vedlikehold er ikke på langt nær så dyrt som Statens vegvesen har beregnet, sier kunstneren. Han påpeker at det såkalte LED-lyset skal dimmes, og at det ikke ville ha brukt mer enn 20 prosent av mulig belastning. De har også argumentert med at kunstverket skal vaskes regelmessig, men det er det ikke behov for. Dessuten skal det ikke lukte såpe av et pestmonument, sier Ramberg.

Ingen betaling
Per Hess, som var juryformann, mener det er viktig å reise saken på nytt. Han mener veivesenet har behandlet saken som en alminnelig arkitektkonkurranse, hvor det er større frihet til gjennomføring.
– Her kan det ikke være de samme reglene. Det er en annen situasjon med realisering av kunstprosjekter, sier han.

Norske billedkunstnere (NBK) er av en annen oppfatning.
– Mener dere at veivesenet forplikter seg til å gjennomføre et kunstprosjekt hvis de arrangerer en konkurranse?
– Nei, men de er forpliktet til å gi en kompensasjon for medgått arbeid og utvikling av idé, sier Hilde Rognskog, styreleder i NBK. Hun mener at kompensasjonen burde vært avklart i premissene for deltagelse i konkurransen.

Men Ramberg som brukte omkring tre år på å utvikle prosjektet, har ikke fått et rødt øre for den tilsynelatende bortkastede innsatsen.
– Det ble bestemt at det ikke skulle gis en pris til vinneren av konkurransen. Det vil si at jeg har arbeidet siden 2008 med dette prosjektet uten lønn eller kompensasjon, verken for konseptutvikling, reiser eller møter, sier han.
– Det er veldig uheldig, og det er svært uvanlig i billedkunstprosjekter. Her vil NBK igjen understreke viktigheten med å inngå gode avtaler i slike prosjekter, sier Rognskog. Hun oppfordrer Ramberg til å snakke med fagforeningens jurist.