Det handler om å se

Av: Hanne Hammer Stien

Publisert:

Utgave: 7/2011

Del: 

I samarbeidsprosjektet «Atlas Movie» skaper Edvine Larssen og Nahoko Kudo en romspesifikk utstilling som kan oppleves som en utvidet installasjon.

Referansen til filmmediet i utstillingens tittel understreker ikke bare utstillingens helhetlige og sammensatte karakter, men viser også til kunstnernes interesse for ulike synsteknologier. «Atlas Movie» bindes bokstavlig talt sammen av Larssens gripende og sanselige arbeid Everything that has existed, exists, or will exist, som består av 35 000 meter sort ulltråd. Tråden er surret rundt veggene som omgir trapperommet sentralt i galleriet. Umiddelbart understreker trådarbeidet gallerirommenes funksjonalitet og er med på å føre oppmerksomheten over på forholdet mellom den eldre arkitekturen og den hvite kuben. Ulltrådens sirkling rundt galleriets akse følger samtidig publikums vandring i rommene og understreker den møysommelige og gjentagende bevegelsen til kunstneren under arbeidsprosessen. Sett i sammenheng med stedet, kan ulltråden referere til kystkvinnenes historie og fungerer slik som et minnearbeid. Den sorte tråden kan forstås som et monumentalt sørgebånd, et symbol på den lengsel og sorg som har preget en kystkultur der redselen for forlis har vært en reell trussel.

Fra det trivielle og jordnære føres blikket mot himmelrommet, eller rettere sagt: fra himmelrommet rettes blikket mot jorden. Dette skjer når Kudo i boken og arbeidet Uplink gjør en satellitt til jeg-person. Ved siden av teksten, som resiteres sporadisk av en skuespiller under utstillingsperioden, består arbeidet av en graf fremstilt av speilfliser på vegg. Grafen viser landskapet slik teknologien nummerisk fremstiller det for at det skal gjenkjennes av satellitter. Det er en sårbarhet i tekstens animering der satellittens nøysomme betraktninger over egen virksomhet beskrives. Ved å gjøre satellitten til en aktør med et særlig blikk, synliggjør Kudo menneskehetens avhengighet av nettopp denne synsteknologien. Også i Kudos To Galileo handler det om å se. I det som er en hommage til Galileo Galilei, hedrer Kudo menneskets vilje til å bruke blikket, ikke bare til å oppdage naturvitenskapelige fenomener, men også til å se skjønnhet i geometriske figurer og matematiske formler. Ved å fylle en veggflate med triangulært mønster i neonfarge skaper hun en struktur som både er suggererende og som synes uendelig. Undersøkelsen av ulike synsteknologier følges opp av Larssen, som i to arbeider kalt Phantom, gjør intervensjoner i rommene ved hjelp av farge, for slik å påvirke og utfordre vår persepsjon.

De ulike rommene i «Atlas Movie» fungerer i stor grad som teaterscener, hvor særlig fargebruken, men også teksten, appellerer til en sanselig og kroppslig erfaring. Vanskeligere har jeg for å se utstillingen som en tredimensjonal film. De konkrete referansene i utstillingen er få, og den minimalistiske og abstraherte fremstillingsformen er med på å fortrenge de narrative elementene til fordel for den umiddelbare estetiske opplevelsen. Det er nettopp dette grepet som utgjør utstillingens svakhet, så vel som dens styrke.