Kuratoren: Eva Rem Hansen

Av: Rasmus Hungnes

Publisert:

Utgave: 1/2012

Del: 

Aktuell som kurator for utstillingen «Back to basics» på Hordaland kunstsenter i Bergen. Hansen er kunsthistoriker og arbeider ved Hordaland kunstsenter.

– Dette er ditt første kuratoriske prosjekt. Hvordan føles det?
– Det er stas! Det har vært spennende å arbeide med dette prosjektet, og mye har vært nytt for meg. Samtidig har jeg hatt veldig trygge rammer; jeg har jobbet på Hordaland kunstsenter i mange år, og kjenner både lokalene, produsenten og montøren godt fra før. Dessuten har min sjef der, Anne Szefer Karlsen, fungert som veileder underveis.

– Fortell litt om din faglige bakgrunn.
– Jeg jobbet mer praktisk før, gikk mange år på kommunal kunstskole, deretter på formgivningsfag på videregående og kunstlinje på folkehøgskole. Gjennom disse kanalene fikk jeg øynene opp for kunsthistorien, og la bort det praktiske til fordel for kunsthistoriestudier på Universitetet i Bergen. I studiene mine har jeg hatt et teoretisk fokus, og holdt på med spørsmål knyttet til kunstens utvikling, forestillinger om kunstens død og relasjonen mellom begrepene kunst og visuell kultur. Historisk er det særlig perioden rundt 60-tallet som har opptatt meg med senmodernismens abstraksjon, samt minimalismen og den tidlige konseptkunstens brudd med Greenbergs modernismeidealer.

– Hvilke tanker gjør du deg om kuratorrollen?
– Mitt inntrykk er at kuratorrollen kan være så mangt, den defineres vel på nytt i hvert enkelt prosjekt – og forhåpentligvis av de involverte verkenes karakter. Jeg er nok litt konservativ, men personlig er jeg opptatt av at en utstilling skal gi en visuell opplevelse og mulighet for estetisk basert erfaring. Dermed synes jeg nok også at kuratorrollen er mer interessant når den er konsentrert om å jobbe «verksforsterkende » og stemningsskapende i utstillingsrommet, og mindre interessant når utgangspunktet er et klart formulert kuratorisk konsept som verkene skal illustrere.

– Hva har vært din kuratoriske strategi for denne utstillingen?
– Jeg tror at strategien nettopp har vært å antyde heller enn å formulere – akkurat som verkene selv gjør. Kunstnerne er valgt fordi jeg opplevde at de arbeider i et nokså likt formspråk, ofte basert på naturmaterialer som jord, stein og planter. Til tross for at materialene er enkle og «fattige» er de spekket med innhold, og vekker assosiasjoner til både vitenskap og religion, livskraftig utvikling og faretruende krefter. Jeg har ønsket at de som besøker utstillingen skal få følelsen av at «det er noe der» under overflaten, men at utstillingen samtidig er så åpen at de kan knytte egne assosiasjoner til den grunnleggende natursymbolikken.
– I samarbeid med kunstnerne har jeg har også forsøkt å få frem kontraster innenfor deres ellers ganske samstemte uttrykk. Kontrastene ligger blant annet mellom det kalde og varme i materialer og fargetoner, i organiske og geometriske former, samt også i deres bruk av rommet der både vegg, tak og gulv er aktivisert. Verkene gjenspeiler også ulike relasjoner til tidsperspektiver.

– Hvordan har samarbeidet mellom deg og kunstnerne utviklet seg?
– Veldig tidlig i prosessen hadde vi et møte der jeg presenterte mine tanker om noen av fellestrekkene og kontrastene mellom kunstnerne som jeg ønsket at de skulle utforske videre i sine nye arbeider til utstillingen. Deretter presenterte kunstnerne noen av sine tidligere prosjekter for hverandre, og sine ideer for «Back to basics». Jeg ønsket hele tiden at kunstnerne skulle utforme sine verk i relasjon til hverandre, og jeg tror dette møtet var viktig i så måte. I tiden frem mot utstillingen har jeg holdt kunstnerne oppdatert på utviklingen i de andres prosjekter, slik at de har hatt mulighet til å komme med innspill til hverandre. Alle kunstnerne var også tilstede i monteringsperioden og var med å tenke blant annet om verkenes plassering og belysning. De har altså vært viktige samtalepartnere gjennom hele prosessen, og de har vært med å forme utstillingen som helhet både på idéplanet og romlig.

– Kan vi vente flere utstillinger formet i din kuratoriske (h)ånd?
– Ja, det ser jeg ikke bort fra, men kun så sjeldent at det er gøy. «Back to basics» har vært et slags ekstraprosjekt ved siden av de andre tingene jeg holder på med, som skriving, forelesninger og formidlingsarbeid, og dermed har dette arbeidet vært annerledes og overskuddspreget. Jeg liker å jobbe på den måten, med et par ulike prosjekter gående på en gang, slik at jeg kan ta opp noe helt annet hvis det stagnerer litt et sted.